See all our research projects
Multisensoriske miljø for barn med komplekse funksjonshemminger -muligheter, utfordringer og begrensninger
Timeframe
05. November 2026 - 01. July 2030
Ongoing
Cristin project ID
Project participants
Barn med kompleks funksjonshemming er en heterogen gruppe. Felles for dem er at de har flere funksjonsnedsettelser som utviklingshemming, fysiske nedsettelser, autismespekterdiagnoser, somatiske tilstander og sansetap på en gang, hvor en nedsettelse ofte kan forsterke en annen. Samtidig kan deres uttrykksfullhet være vanskelig å tolke og forstå (Horgen, 2021, s. 66-67).
Snoezelen, ofte omtalt som et multisensorisk miljø (MSE), er et strukturert og tilrettelagt sansemiljø utviklet for å gi brukeren en kombinasjon av beroligende og stimulerende sanseinntrykk. Formålet er å skape et trygt og forutsigbart miljø som fremmer ro, oppmerksomhet, samspill, kommunikasjon og velvære (Medhus, et.al., 2024). Snoezelenmiljø kjennetegnes av kontrollerte lyssettinger, visuelle effekter, lyd-, lukt og musikkopplevelser, taktile materialer og andre sensoriske elementer som kan tilpasses individuelle behov. Sansestimulering kan skje i egne sanserom/ snoezelenrom eller -hus, men også i barnas daglige omgivelser.
97,5 prosent av barn i alderen 3 – 5 år går i barnehage i Norge, og av disse får godt 3 prosent spesialpedagogisk hjelp (SSB, 2025). Det betyr at de aller fleste barn med komplekse funksjonshemminger har et tilbud innenfor rammene av en ordinær barnehage. Lov om barnehager (barnehageloven) og Rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017) vektlegger at alle barn i barnehage har rett på et tilbud hvor lek, læring, danning og omsorg utgjør en helhet. Snoezelentilbud kan være en del av barnehagens tilbud til ett eller flere barn i barnegruppa.
I prosjektet vil vi undersøke hvordan sanseinntrykk, kroppslig uttrykksfullhet og kommunikasjon på Snoezelensentre og kan fremme samspill. Vi ønsker også å utforske hvilke diskurser som former det tilbudet barna får. Gjennom prosjektets fleksible design vil vi samle data fra de ulike deltakernes subjektive perspektiver ved å utføre fenomenologiske intervjuer og nærobservasjoner.
