Som en del av et unikt forskningsprosjekt mellom DMMH og STADIO School of Education tilbys masterstudenter i ledelse mulighet for utveksling.
STADIO legger til rette for at studentene får besøke forskjellige barnehager og skoler, eller preschools, som inkluderer barn fra 4-6 år. De stiller også som veiledere sammen med veiledere fra DMMH.
– Jeg var godt forberedt, i løpet av studietiden har vi hatt flere forelesninger om Sør-Afrika, både av forelesere fra STADIO og fra DMMH. Jeg hadde også lest meg en del opp på forhånd om apartheid, forteller Langseth.
Hun møtte en verden med både likhetstrekk og forskjeller fra den norske hverdagen.
- Barnehagene jeg besøkte hadde mange ressurser, og var i utgangspunktet ikke så forskjellige fra norske. Uteområdene skulle tilby alle former for motorisk lek og hadde egne ansatte for å organisere utelek. Men de hadde en helt annen barn-voksen ratio.
Sør Afrika har en ung befolkning. Med en medianalder på under 29 år ligger den ca 10 år over medianalderen i det samlede afrikanske kontinentet. Men det er stor forskjell på barns oppvekstsvilkår.
- Det hadde vært interessant å få et innblikk i barnehagene i fattigere deler av byen. Det finnes to deler av Cape Town, i den ene blir barna skutt på gatene og barnehager beordres til å stenge ettersom de ikke fyller alle lovpålagte kriterier. Men jeg fikk besøke en fantastisk mann, Eric Atwood. Etter at Sør-Afrika ble et demokrati i 1994 startet han opp et senter for barn som bor i de mest utsatte områdene. Her prøver han å lage trygge miljøer for barna.
Trygt å reise alene
Under oppholdet leide Langseth leiligheter på forskjellige steder av byen, slik fikk hun oppleve mange sider av den. Den siste uka bodde hun nær stranda for å kunne surfe mest mulig. Helt alene var hun heller ikke, kjæresten besøkte henne i 10 dager.
- Jeg har reist mye før, men det var litt skummelt de første dagene, det er et land med høy kriminalitet. Men Cape Town er en veldig kul by og jeg lærte fort hvilke områder det var trygt å oppholde seg i. Etter hvert ble jeg også kjent med folk jeg kunne være med, men jeg savnet bittelitt å noen møteplasser for studenter som reiste alene. Det var sommerferie i Sør- Afrika da jeg var der i januar, og ikke mange studenter på campus. Men det er en opplevelse å dra alene også, jeg er gald for at jeg gjorde det.
Masteroppgaven
Langseth intervjuet styrere både i Cape Town og i Oslo, hvor hun selv jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Hun skriver oppgave om rekruttering av barnehagelærere, og sier at det er vanskelig å skaffe kvalifisert personale i begge land.
- Det er mange søkere til jobber som lyses ut, men kanskje bare 10 av 400 søkere har relevant utdanning, fortalte styrene.
Til sammen har Langseth 3 veiledere, 2 fra STADIO og Gry Mette Haugen fra DMMH.
- Alle er veldig dyktige og inspirer meg på forskjellige måter. Å ha veiledere fra to land er berikende men kan også være litt vanskelig. Jeg skriver en fenomenologisk masteroppgave og de er ikke helt enige om hva det innebærer. Men det er min masteroppgave og jeg som tar avgjørelsene. Og det er virkelig gull å ha veiledere fra Sør-Afrika, ikke minst i innholdskapittelet.
Verdifull kunnskap
- Jeg sitter igjen med veldig mye og er veldig glad for at jeg dro. Alle burde gjøre det for å få et perspektiv på verden. Vi har det veldig godt i Norge. Men det er fint å se at barn er barn, uansett hvor du er i verden.
Langseth anbefaler alle som har mulighet til å dra på utveksling.
- I tillegg til å få et mer overordnet blikk har jeg plukket med meg ting jeg kan ta med tilbake til barnehagen. Og jeg har fått et utvidet syn på foreldresamarbeid, den ene barnehagen inviterte barna til filmkveld slik at foreldrene fikk en datenight. Kanskje skal jeg foreslå det til FAU-ene i Norge?