- Målet er å utvikle kunnskap og kompetanse om barnehageledelse og hvordan man underviser i ledelse på feltet. Internasjonalisering er en del av satsningsområdene i strategiplanen til DMMH, og med prosjektet bringer vi det også til masterstudentene, forteller prosjektleder Gjertrud Stordal.
Det som i Norge omtales som barnehage, har både likheter og forskjeller i en sør-afrikansk kontekst, hvor tilsvarende tilbud ofte betegnes med andre begreper, som preschool og Grade R.
Masterutveksling i Sør-Afrika
Studenter på master i barnehageledelse har mulighet til å reise på utveksling til Sør-Afrika mens de skriver masteroppgave. Her får de veiledning både fra DMMH og fra STADIO.
Birgitte Ljunggren er programansvarlig for master i barnehageledelse. De jobber mye med faglig basert lederutvikling i hele studieløpet. Hun ser en stor verdi i at masterstudenter fra programmet har mulighet til å delta i prosjektet gjennom å reise ut.
- Internasjonalt samarbeid er viktig for en masteroppgave, det gir muligheter for kunnskapsutvikling og sammenligninger, og blir en viktig kilde til læring og kunnskap om det som foregår utenfor Norge. Å få et blikk utenfra gir nye perspektiver på vår egen praksis, som man gjerne tar for gitt. Samtidig er “barnehagene” i Sør-Afrika organisert på en annen måte enn i Norge, så studenten oppnår også systemforståelse. At vi får være med på prosjektet er et løft for hele masterutdanningen. Jeg er stolt over at vi er en del av det, jeg kjenner ikke til andre masterprogram som gjør noe lignende.
Studentene er borte i ca 4 uker og kan søke et stipend som finansierer deler av oppholdet. Det blir lagt til rette for at de kan dra på besøk til ulike institusjoner og samle data for masteroppgaven. Hittil har tre studenter dratt ut og i høst er det ledig plass for to studenter.
- Vi har også prøvd ut en digital utveksling med en student som er bosatt i Tyskland. Hun skriver en komparativ oppgave der hun ser på barnehager i Norge, Tyskland og Sør-Afrika. Hun har gjort digitale intervjuer i Sør-Afrika og det har fungert veldig bra med veiledere fra DMMH og STADIO, forteller Gry Mette D. Haugen som er ansvarlig for utvekslingen.
Fellesveiledning
- Å ha veiledning på masteroppgaven sammen med en lærer fra et annet land er også veldig lærerikt for oss ansatte, forsetter Haugen. – På noen måter er det utfordrende. Vi kan ha ulike perspektiv og syn på hvilke metoder som bør brukes, og på selve prosessen. Det er også berikende. Vi har hatt fellesveiledning både med en student, og med 2 studenter, da er det til sammen 6 stk som deltar på veiledningen. Det gir oss en helt annen type faglige samtaler.
- Etter fellesveiledningen sitter jeg igjen med et mye mer nyansert syn på veiledning. Det har lært meg at jeg i større grad må tilpasse måten jeg veileder på til hva studenten har for særegne behov. Jeg har lært mye om hvordan studenten lærer og ulike måter å veilede dem på, sier Stordal.
- Vi får utfordret perspektivet vårt i en fellesveiledning, og har lært at vi bør være mye mer konkret og gå mer i detalj på hva vi tenker om prosessen. Det er fort gjort at man snakker om den sør-afrikanske modellen og den norske modellen. Det er jeg egentlig veldig imot. Det er ikke nødvendigvis to ulike modeller, men vi kommer jo fra litt ulike tradisjoner og kanskje litt ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner, og det gjør at vi får veldig gode faglige diskusjoner. Studentene får flere perspektiv på sin egen oppgave, noe som gjør at de blir tvunget til å ta standpunkt selv i mye større grad, mener Haugen.
Felles undervisning
Noen av timene på masteren blir gjennomført som felles digitale undervisningsøkter. Dermed får også studentene hjemme i Norge innblikk i sør-afrikansk praksis og undervisning.
- Hvert år har vi 4 forelesninger som vi lager og holder sammen med foreleserne fra STADIO, i ulike emner, forteller Stordal.
- Det har vært veldig givende og samtidig litt utfordrende, vi får kjenne litt på de samme utfordringene som studentene, sier Haugen. – Det er utrolig spennende å få nye kontakter og nye perspektiv inn i undervisningen. Vi får gjennomgående gode tilbakemeldinger på disse øktene, studentene setter pris på å få mulighet til å stille spørsmål til eksperter i en annen kontekst.
Ikke bare forskjeller
Det er et mye større sprik i levekår i Sør-Afrika enn i Norge. Men til tross for store og små forskjeller er det også en del likhetspunkt mellom landene, forteller Haugen.
- Det som er knyttet til akademisk arbeid og veiledning. Vi har et annet type fellesskap og profesjonsspråk som gjør at vi får veldig gode samtaler og diskusjoner. Mange av utfordringene knyttet til studenter og veiledning er de samme, det danner et en form for fellesskap og felles forståelse som jeg tenker kanskje ekstra viktig i den verden vi lever i dag.
Vil fortsette med utveksling
Prosjektet er inne i sitt tredje år og skal formelt avsluttes ved årsskiftet. Det betyr ikke at vinduet for studentutveksling er lukket. Et premiss for finansieringen av prosjektet er at forskerne skal videreutvikle det som er bygd opp i løpet av prosjektperioden.
- Nå skal vi diskutere hva vi skal ta med oss videre, sier Stordal. - Hva har vært verdifullt og hva kan vi få til videre uten finansiering? En av tingene vi ønsker å styrke oss på er å ta imot internasjonale masterstudenter. Det byr på noen utfordringer, f.eks er ikke master i barnehageledelse et fagfelt i Sør-Afrika, men de satser på utdanningsledelse og det foregår jo fagutvikling der også.
Foreleserne og forskerne kjenner ikke til denne typen samarbeid om å utvikle kompetanse på lederutdanning mellom andre utdanningsinstitusjoner.
- Internasjonalisering er mer enn studentutveksling, fortsetter Stordal. - Det handler selvfølgelig om å gi studenter erfaringer fra andre land, men det handler også veldig mye om vår rolle som høyskole. Det er en mulighet for å utvikle oss selv og kvaliteten på utdanningstilbudene våre som gjør at vi blir bedre for alle studentene.
Ljunggren peker på at internasjonalisering også handler om relasjonsbygging, og det må tas vare på og videreutvikles. Det kommer ikke av seg selv, vi må bygge stein på stein for å utvikle et varig samarbeid som kommer høgskolen og barnehagene til gode.