DMMH | Styrket satsning på samisk kultur

Styrket satsning på samisk kultur

  • Publisert: 27.05.2025
  • Oppdatert: 02.06.2025

DMMH har fått støtte fra DEMBRA, (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) for å utvikle undervisningsressurser knyttet til samiske tema. 

4 kvinner fotografert utendørs, sittende på bakken.
Prosjektgruppa som skal utvikle undervisningsressurser knyttet til samiske tema ved DMMH, representert ved Ine Rolseth Bratsvedal, Malin Arnesen Nilsen, Gry Olsen Ulrichsen og Claudia Melis.


I tillegg til å motta 250 000 kr i prosjektmidler skal prosjektgruppa ledet av Gry Olsen Ulrichsen og Ine Rolseth Bratsvedal delta på et program i regi av DEMBRA.

Prosjektgruppa består av ti ansatte fra forskjellige fag, blant annet Malin Arnesen Nilsen fra samfunnsfag, Claudia Melis fra natur, miljø og helse og Kine Johansen Trøen fra biblioteket.

- Vi skal få opplæring i et refleksjonsverktøy der vi utvikler vår evne til å se kritisk på vår egen posisjon og rolle i tematikkene. Ved å utvikle vår egen kunnskap påvirker vi også institusjonen og bidrar til endring, forteller prosjektlederen. Hun ser også fram til å utveksle erfaringer med andre utdanningsinstitusjoner. 
 

Bli tryggere i sin egen undervisning

Ved å øke kunnskapen til lærerne håper prosjektgruppa at studentene får et mer helhetlig undervisningstilbud.

- Vi har et overordnet læringsutbytte som fastslår at studentene på barnehagelærerutdanning, heltid, skal ha kunnskap om samiske forhold og samiske barns rettigheter i tråd med lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, sier Nilsen. Hun mener imidlertid at det er en del berøringsangst for tematikken. 

- Til nå har undervisningen om samisk kultur vært overlatt læreren. Men det er utfordrende å undervise i noe man ikke føler man forstår eller kjenner seg igjen i. Vi mangler samiske kunnskapsbærere, og i tillegg er det så mange tema som kan trekkes fram. Tid er en utfordring, og det er i stor grad opp til den enkelte lærer å vurdere om og hvordan man skal implementere samiske tema, noe som kan oppleves som utfordrende for den enkelte lærer. Prosjektet handler også om å utvikle et språk for å bryte gjennom denne berøringsangsten, fortsetter Nilsen.    
 

Utarbeider samisk strategi

Også på et overordnet nivå arbeides det for å få mer kunnskap om samisk kultur inn i undervisningen. Melis forteller at høgskolen er i ferd med å utvikle en samisk strategi for utdanningen for å sikre at samiske tema blir godt nok ivaretatt.

I tillegg til å øke kunnskapen blant lærerstaben på DMMH ønsker prosjektgruppa å etablere et tettere samarbeid med samiske barnehager i Trondheimsregionen. 

- Rammeplanen for barnehagen sier at barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna utvikler respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfold. Trøndelag er det største sør-samiske området i Norge, vi mener DMMH er en sentral aktør som bør bidra i dette arbeidet, fortsetter Nilsen.

Tidligere i vår fikk DMMH overføtt den samiske språk- og kulturkista, som i sin tid ble samlet inn av Sølvi Ann Fætten fra DMMH, Statsforvalteren i Trøndelag og Trondheim kommune. Kista rommer alt fra samiske redskaper, klær og leker til filmer, bøker og språkverktøy. Dette innholdet er ressurser som kan tas i bruk i undervisning.

I DMMHs strategiplan er innsatsområdene bærekraft, mangfold og inkludering, og internasjonalisering trukket fram som viktige innsatsområder. Skal vi realisere dette må vi også jobbe med det samiske, fastslår prosjektgruppa. 
 

4 kvinner sitter under et tre i full blomst.
- Å styrke det samiske i barnehagelærerutdanningen på DMMH vil være viktig for å oppfylle både den sosiale og kulturelle komponenten av bærekraft og målene i Agenda 30 som innebærer at urfolk blir mer synlige og ikke er marginaliser, sier Gry Olsen Ulrichsen, en av prosjektlederne ved DMMH.