Kunnskap om punktskrift er en mangel i barnehagen, sier høgskolelektor Lars Haakensen Wettre. Som synspedagog har han besøkt mange barnehager rundt om i Norge.
- Når jeg møtte barnehagelærere i egenskap av å være synspedagog merket jeg at det skjedde noe med dem. Yrkesstoltheten deres forsvant. Jeg var inne på et område de visste veldig lite om, forteller han.
Professor og audiopedagog Eli Raanes støtter opp om denne erfaringen og sier at det samme gjelder tegnspråk. Sammen ønsker de mer fokus på punktskrift og tegnspråk i barnehagelærerutdanningen og i barnehagen. Gjennom prosjektet Se og kjenn min bokstav har de som mål å utvikle kunnskap om skriftsymboler som inkluderer alle barn.
- Med prosjektet ønsker vi å utvikle verktøy slik at alle barn blir kjent med sin egen forbokstav, både i punktskrift og med håndalfabetet som er en del av norsk tegnspråk. Og slik som vi ser skriftspråket rundt oss i mange former og fasonger ønsker vi å vise at også punktskrift og håndalfabet er allsidig og kan komme i mange teksturer og former.
Det handler om utenforskap
Hovedmålet til prosjektet er å avmystifisere både tegnspråk og punktskrift.
- Punktskrift og tegnspråk er innhyllet i mystikk, vi tenker på de som helt andre skriftspråk, sier de to forskerne.
- Målet er ikke at barna eller barnehagelærerne skal lære å lese punktskrift med fingrene, men vi vil at de skal kunne sin egen forbokstav. Det gir viktig kunnskap om et symbolsystem, men stimulerer også til nysgjerrighet og utforskning. Ved å alminneliggjøre punktskrift og tegnspråk tar vi bort utenforskap. Barn som er avhengige av tegn og punktskrift kan velge det bort når de blir eldre, de vil være som de andre barna. Dersom alle kan noe om disse systemene skiller ikke barna som er avhengige av dem seg like mye ut.
- Et annet argument er at det er en fordel for alle barn å ha et større repertoar av symboler de kan ta i bruk når de skal begynne å skrive, tilføyer Wettre.
- Hvis alle barn lærer flere språk fra tidlig alder fremmer vi arbeidet med inkludering og mangfold i barnehagen sier Raanes.
Tverrfaglig og multimodalt
Prosjektet vil også jobb flermodalt.
- Vi har en lekbasert tilnærming og vil utvikle materiell og metodikk for hvordan symbol kan uttrykke mening. Punktspråk er en fysisk liten skrift som krever fintfølelse, vi må blåse den opp og jobbe med å få inn formen først. Så kan den varieres i form av materialer og størrelser. Vi skal utforske flere modeller og materialer og håper på å lage noen prototyper av materiell og oppgaver som kan testes ut i barnehagen. Det er naturlig å samarbeide med flere andre fagmiljø her ved DMMH i utprøvingen av dette, som for eksempel språk, tekst og matematikk, kunst og håndverk, med flere.
Wettre forteller at de 6 punktene i Braille-alfabetet kan varieres i 64 kombinasjoner.
- Systemet er genialt. Det krever litt trening for å lære det, men du kan uttrykke alt fra bokstaver, tall, noter, strikkeoppskrifter og illustrasjoner.
Det er tidlig i prosjektperioden, men de to forskerne er klare på at de ønsker studenter inn i prosjektet.
- Det er aktuelt for både bachelor- og masterstudenter, vi trenger motiverte studenter som ønsker å utforske andre måter å lære å tilegne seg kunnskap, og å leke på. Alle trenger denne grunnkompetansen, den bør inn i barnehagelærerutdanningen.
Dalen blindeskole
Hovedbygget til DMMH huset en gang den første nordenfjeldske blindeskole i Norge. I 1912 kunne de første elevene flytte inn på Dalen offentlige skole for blinde, tegnet av arkitekt Johan Osness. Her var det blant annet både gymsal, klasserom, sovesaler, svømmehall og musikkrom. Med unntak av krigsårene holdt blindeskolen til på Dalen helt til 1976. Da ble bygget ble kjøpt av DMMH og blindeskolen flyttet til Tambartun på Melhus.
Med prosjektet håper Raanes og Wettre at hovedbygget igjen kan fylles med punktspråk og med tegnspråk. Et lite nikk til historien og et håp om en mer inkluderende framtid.