- Spesialpedagogikk er ikke å sette merkelapper på barn, det handler om å tilrettelegge slik at flere barn kan møtes på rett måte, og få støtte til sine behov. Barnehagen må være inkluderende, fastslår Franck.
- Det er et økende behov for spesialpedagogisk kompetanse. Både i form av spesialpedagoger, og så må ansatte i barnehagene få mer kunnskap om inkludering og barn med særskilte behov.
Det var ikke gitt at Franck skulle fordype seg i barn og barnehageforskning. I hovedfagsoppgaven fra sosialantropologi forsket hun på ungdom. Men etter å ha jobbet noen år på Omsorgsstasjonen for barn og unge dukket det opp et spennende phd-prosjekt ved Norsk Senter for Barneforskning på NTNU. Det resulterte i doktorgraden, «Constructions of Children In-Between Normality and Deviance in Norwegian Day-care Centres». Og dermed var løpet lagt.
- Så mitt første møte med barnehagen kom faktisk da jeg skrev phd-en. Det var et helt nytt område for meg, jeg var litt redd for små barn da jeg var yngre. Men jeg oppdaget fort at det var et kjempespennende og artig arbeidsområde. Jeg synes det er veldig spennende hvordan vi forstår og vurderer barn og barndom.
Mange roller på DMMH
Etter innlevert avhandling, i 2013, begynte Franck som høgskolelektor på DMMH. Her har hun i dag programansvar for Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom. I tillegg underviser hun blant annet i inkludering og inkluderende perspektiver, ulike forståelse av funksjonsnedsettelser, hun er fagkoordinator, har mye masterveiledning og har fram til nå ledet forskergruppen Spesialpedagogikk og tidlig innsats, sammen med Ingvild Åmot. Hun underviser også på Master i barnehagekunnskap, og driver mye forskning- og oppdragsvirksomhet.
- Da jeg begynte å forske var jeg veldig glad i å jobbe alene. Nå synes jeg det er spennende å samarbeide med andre og er i gang med flere samarbeidsprosjekt. Blant annet så er jeg involvert i et større prosjekt i Finland som handler om barnehagelærere og læreres dokumentasjonspraksiser hvor vi også sammenligner klageprosessen i finske og norske administrative systemer knyttet til barns rett til spesialpedagogisk støtte.
Studentene beskriver Franck som en engasjert lærer
- Det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg håper jeg klarer å tenne gnisten til studentene for alt det jeg synes er så spennende. Det er ikke umiddelbart så praksisnært det jeg underviser i, det kan også være politisk, hvordan vi ser og forstår verden og dermed ser og forstår barn og barndom. Jeg bruker ikke manus når jeg foreleser, jeg synes det er veldig fint å få innspill fra studentene som jeg kan spinne videre på i undervisningen. Det blir så mye bedre når studentene byr på seg selv. Å invitere studentene inn i et rom der de har lyst til å bidra, lyst til å gå i dialog med hverandre og med meg, det er viktig for meg.
Hun forteller at det et er et utfordrende og kontinuerlig arbeid å lage gode oppgaver som får studentene til å jobbe mer med faget.
- Det er viktig for meg å få studentene til å forstå, og ikke bare å lekse opp for dem, jeg vil inspirere til handling, sier hun.
Vil ikke bytte arbeidssted
Franck framhever det gode og robuste fagmiljøet i pedagogikk og spesialpedagogikk ved DMMH og er stolt av å jobbe på den eneste utdanningsinstitusjonen som tilbyr master i spesialpedagogikk rettet mot tidlig barndom.
- Vi er mange som jobber med forskjellige tema, men alle har et felles blikk på barnehagen og de minste. Vi har også mange ulike perspektiver og meninger innenfor spesped men vi har et felles fokusområde. Selv om vi har ulike interesser og tankesett er de likevel relevante for hverandre. Vi diskuterer og lærer av hverandre. Også er de folka som jobber her veldig trivelige, legger hun til.
Noe av det hun setter mest pris på i stillingen sin er friheten til å utforske og samarbeide.
- Det jeg liker best er å finne nye teorier, lære ting jeg ikke kan. Det ene området i livet mitt som jeg er kreativ på er å tenke, analysere datamateriale, vise det fram og formidle.
Hun setter også stor pris på å få veilede studentene.
- Studentene må få et mangfold av perspektiv. Vi jobber med å anerkjenne forskjeller. Kanskje motsier vi forelesere hverandre, da må studentene selv kjenne på hva som føles rett for de Vi må få dem med på tankeeksperimenter, teste ut nok til at de forstår teorier og ikke avviser de før de vet hva de innebærer.
Den ferske professoren har mange planer framover. I tillegg til å delta på konferanser og i antologier vil hun utvikle nye prosjekter. Hun synes også det er viktig å utvikle fagmiljøet hun er en del av, og vil gjerne bidra til å støtte kollegaer i deres faglige utvikling.
- Det ligger som en av forventningene til professorrollen, smiler hun og mens hun sier at hun ikke kan tenke seg noe annet sted å jobbe enn på DMMH