Møt vår nyeste professor - Birgitte Ljunggren

På DMMH har hun mange oppgaver. Hun er programansvarlig for Master i barnehageledelse, hun underviser og hun forsker på en rekke områder, dette innebærer en rekke prosjekt med Utdanningsdirektoratet som oppdragsgiver. I tillegg skriver hun bøker og artikler.

- Jeg har også i det siste fattet interesse for ledelsesfaglig didaktikk. Som programansvarlig ligger det litt i jobben å forstå seg på hvordan man underviser i ledelse

- Jeg tror jeg har endret meg som lærer mens jeg har jobbet her, undervisning er et fag som har åpnet seg for meg, det blir mer og mer spennende. Det handler også om opplæring, gjennom Universitets- og høyskolepedagogikkutdanningen har jeg blitt mer opptatt av andre undervisningsformer som performativ læring. Sånn blir det med ting når du lærer mer, jeg er skrudd sammen slik at jeg er lett å begeistre. Jeg var nok en lærer med en skrinn verktøykasse- den har blitt litt mer rikholdig.

Professoren slår gjerne et slag for teoretisk kunnskap. 

- Praksis og erfaring som kunnskapsform står sterkt i dette feltet. Jeg er opptatt av forholdet mellom praksis, erfaringer og teori i læring. Det det handler om fagliggjøring av forståelse. Som lærer ønsker jeg å bidra til at studentene kan tenke mer analytisk og kritisk, og her er teorien det sentrale verktøyet. Jeg har blant annet bidratt i et bokkapittel om kritisk tenkning som skal inn i grunnutdanningen. 

I turnverdenen er A det enkleste, mens C er en skru med hopp og vri i lufta.

- Det er et c-moment å forske på barn, smiler den tidligere turnaspiranten. – Det er noe av det mest kompliserte du kan gjøre som forsker, etter min mening. Samtidig er det veldig spennende, sier hun, og peker på samarbeidet med dosent Kari Emilsen om et internasjonalt barneforskningsprosjekt hun har deltatt på.

Ljunggrens internasjonale karriere startet tidlig da hun som 15-åring hadde et skoleår i Frankrike.

- Det var som å slå hjul på bommen, jeg som alltid hadde vært skoleflink fikk en smell, ler hun.

Da var det om å gjøre å komme seg opp på bommen igjen, og ikke la erfaringen stoppe henne fra å utforske nye muligheter.

På DMMH liker Ljunggren å jobbe på ulike arenaer. Aller mest glad er hun i forskning, og så synes hun det er veldig morsomt å bidra med filmer til undervisning og annet bruk. Selv om hun er sterkt pliktdrevet jobber hun også mye av lyst, understreker hun.

-  Det er så mye spennende som skjer, jeg bare kjenner at det kribler inni meg. Jeg kjenner fysisk at det kribler i magen, «dette må jeg vite mer om».

- Mange av de som forsker i barnehagefeltet er verdidrevet og ønsker å bidra til en bedre barnehage og tilværelse for barn. At man gjennom forskningen kan og bør bidra til en mer rettferdig verden er noe jeg lett sympatiserer med. Jeg kjenner igjen dette verdibaserte engasjementet fra kjønnsforskningsfeltet og har alltid vært interessert i maktforhold, for eksempel i organisasjoner og ledelse. 

Nå deltar Ljunggren i et nordisk prosjekt om barnehagetilsyn og det er også planer om publisering på ledelse og kjønn. Hun jobber også for tiden med Lise Hannevig  (USN) og Gerd Sylvi Steinnes (Høgskolen i Volda) på et felles kvantitativt prosjekt som omhandler profesjonalisering, arbeidsdeling og ledelse i barnehagen.

Ett tema utpekte seg på DMMH, nemlig ledelse. Nå er professoren en av Norges ledende eksperter i barnehageledelse, og hun er programansvarlig for før nevnte master.

- En mastergrad gjør lederne i stand til å gjøre en bedre jobb, rett og slett. Vår ambisjon er at studentene våre skal forstå bedre egen praksis som rammet inn av organisasjoner, det styringssystemet de er i, og ikke minst av seg selv som ledere. Vi har også et kritisk blikk på ledelse og styring som en del av masterløpet. Ledelse er ikke svaret på alt og vi kan ikke forvente at ledere skal løse alle utfordringer i sektoren, men de er jo viktige aktører.

Det problematiseres ofte at barnehagelærere utdanner seg bort fra barnehagen. Professoren er ikke overrasket over at masterkandidater forlater barnehagen, kanskje spesielt om de ikke får anledning til å benytte kompetansen sin eller kompenseres i lønn.

- At folk forlater gulvet i barnehagen er heller ikke utelukkende negativt, det er et pluss at vi får folk i barnehagefaglig bakgrunn inn i for eksempel styringssystemet. Vi har for eksempel uteksaminerte masterstudenter som har fått ledende stillinger i kommunal styring, som oppvekstsjef.

Ljunggren sitter som ansatterepresentant i Styret på DMMH. Det er en oppgave hun har stor respekt for.

- Å sitte i styret er et verv som det hviler et alvor over det kan være tøffe beslutninger som må tas. Det er en tung tid for barnehagelærerutdanningene akkurat nå, med synkende søkertall, men som høgskole må vi være offensive, vi må se etter muligheter. Det blir ikke «hvordan vi har det, men hvordan vi tar det.» Da blir jeg litt strategisk i tenkinga på vegne av høgskolen og ansattgruppen jeg har fått et mandat til å representere.