Boka er aktuell både for ledere i barnehagen og for ansatte på barnehagelærerutdanningene.
Ansatte fra DMMH har bidratt med 3 kapitler:
«Bildeteater i barnehagelederutdanning – en vei til kraftfulle læringserfaringer?»
Birgitte Ljunggren og Aimée Viktoria Kaspersen står bak dette kapittelet. De har skrevet om hvordan den brasilianske dramapedagogen Augusto Boals bildeteater kan brukes i utdanning av ledere, kombinert med kraftfulle læringserfaringer.
Boals metode går ut på å lage fysiske tablåer for å konkretisere begreper. Deltagerne kan endre på tablåene for etterhvert å komme fram til idealbildet. Det er en studentaktiv måte å jobbe med læring på som involverer kroppslige og affektive erfaringer
Ljunggren og Kaspersen underviser på master- og styrerutdanningen og har samlet praksiserfaringer fra studentenes arbeidshverdag. Sammen med studentene har de utforsket metoden. Kapitlet presenterer arbeidsformen og en faglig evaluering av den, basert på systematisk innhentede data.
- Metoden har fått god respons fra studentene, forteller forskerne
- Det gjør noe med refleksjon rundt sin egen posisjon.
«Kom nærmere nå» Veiledningens betydning for læring om pedagogisk ledelse»
Dette kapittelet bygger på et samskapende prosjekt mellom UH og Lærerutdanningsbarnehage (LUBA). Dette har gitt gode erfaringer ved å reflektere sammen, se nye perspektiver og skape ny kunnskap. Kapittelet er skrevet i samarbeid mellom forskere fra DMMH, Åse Kristin Hungnes og Kjersti Nissen, og praksislærerne Henrik Sjåvik og Reidar Sliper.
- Vi har tatt utgangspunkt i begrepet pedagogisk ledelse, som kan være vanskelig og uhåndgripelig både for studenter og praksislærere, forteller Sjåvik.
- Videre har vi sett på relasjonens betydning for å tilegne seg læring i et trygt miljø og hvordan praksislæreren kan styrke gjensidig læring og trygghet ved å invitere den andre til å komme nærmere. Vi har satt søkelyset på veiledning. Hva er det som skjer i veiledning som gjør at praksislærer kan synliggjøre det usynlige i pedagogisk ledelse, både i praksisfellesskapet og i den mer planlagte veiledningssamtalen?
Studentene uttrykker at de setter pris på at praksislærere stiller gode åpne og undersøkende spørsmål, og begrunner ting faglig. Det gjør at de kommer mer i dybden av hva pedagogisk ledelse dreier seg om.
- Praksislærer kan være redd for å gi fasitsvar, mens studentene sier de ikke skal bli kopi av praksislærer. Praksislærers faglige innspill kan fungere som inspirasjon for studentene til å finne sin egen vei. Studentene oppgir at de trenger noen knagger til å henge sine refleksjoner og kunnskap på.
Forfatterne ser behovet for større nærhet og tettere samarbeid mellom praksislærer og utdanningsinstitusjonen om praksisperiodene i barnehagelærerutdanninga.
«Ledelsesutvikling i møte med kompleksitet og paradokser»
Camilla Fikse (NTNU) og Sine Bjerregård Hanssen står bak dette kapittelet.
- Vi har skrevet om ledelsesutvikling, ledelse i møte med kompleksitet og paradokser. Gjennom å intervjue styrere ser vi at de står i flere paradokser, blant annet mellom hode og kropp, altså mellom rasjonalitet, emosjoner og kropp. Paradoksene kan erfares som en bevegelse mellom ytterpunkter, der de for eksempel opplever å både måtte være utålmodige og fremadrettede samtidig som de skal være rolige og nærværende. Ledelse kan kanskje noen ganger ha en tendens til å tenke ting mer kognitivt og statisk enn kroppslig, sier Bjerregård Hanssen
- Det må vi ta med oss inn i utdanningen. Lederutvikling må være mer dynamisk (kroppslig og emosjonell,) og må ta med seg emosjonelle, dialogiske, affektive og kroppslige dimensjoner.