Variert innhold
Fokus for konferansen var naturlig nok barn, barndom, barnehager, og barnehagelovens rolle. Dette ble illustrert via mange eksempler og innganger.
Men først - en energisk åpning med årets barnehageinspirator Ingar Arne Aae - i versjonen Rocke-Rolf. Aae minnet oss på at vi alle har et ansvar, vi må framsnakke det fantastiske barnehagelæreryrket!
Foreleserne tok både et historisk perspektiv, men pekte også på dagens utfordringer. På talerlista fant vi blant annet Liv Ingegerd Selfjord som ga oss et historisk perspektiv på lovverket rundt barnehagen. Hun viste til at det har skjedd store endringer i samfunnet og i kravene til barnehagen, trenger vi en ny barnehagelov for en ny tid?
Kritikk mot lekbasert læring
Utdanningsforbundet ved politisk rådgiver Turid Pålerud kom med kraftige skyts mot rapporten "Et jevnere utdanningsløp", (Kunnskapsdepartementet 2024). Rapporten foreslår å endre barnehagens pedagogikk i retning av mer bruk av veiledet lek og lekbasert læring.
- Lekbasert læring begrunnes økonomisk, ikke systematisk. Hun leser rapporten som et tilbakeskritt for barns medvirkning – og et skritt mot større grad av kontroll av barnet.
- Barndom kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, den skal få sin tid, siterer professor Solveig Østrem fra Rammeplanen for barnehager som kom i 1996. Hun mener at denne måten å tenke på har blitt kraftig utfordret i ettertid.
- Barndom har blitt til et investeringsprosjekt. Man tenker om barndom som noe som skal optimaliseres, fortsatte Østrem. Hun tok for seg partiprogrammene og så hva de skrev om omsorg i barnehagene. Det var nesten fraværende.
Dagen ble avsluttet med et sterkt innlegg av seniorrådgiver Marius Sjømæling fra Helsedirektoratet, og grunnlegger av organisasjonen "Barn av rusmisbrukere".
- Når det handler om barn med magefølelse går vi fort i avhørsmodus. Barna merker det. Hvordan vi møter disse barna er med på å forme hvordan vi oppfattes som voksne, forteller han. Sjømæling la vekt på hvor viktig det er å vise at vi ser barna, kanskje får vi ikke alltid til å gjøre noe med de må bli sett og anerkjent.
- Det er enklere å jobbe med å skape mer tilhørighet enn å jobbe masse med å forhindre utenforskap. Tilhørighet er viktig. Vi må gjøre det enklere å føle seg velkommen. Tilhørighet handler om at dette står vi sammen om, dette får vi til sammen. I en barnehage må stå sammen hver dag i å feire gledene med hvert enkelt barn. Og vi må stå sammen når det er tøft. Det er lov til å være den som har et ekstra blikk. Hver og en har sin ulike rolle, da får vi tilhørigheten. Dere må stå sammen for å kunne se alle disse tingene barna jobber hardt med å holde hemmelige hemmelige, råder Sjømæling.
Overlege Steinar Krokstad åpnet dag 2 med å vise resultatene fra den store Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Det er en stor økning i psykisk plager blant ungdommer og unge voksne. Et mye høyere stress-, press- og bekymringsnivå preger dagens foreldregenerasjon.
Konferansen hadde også eksempler fra barnehagen, både Skaun kommune, Trondheim kommune og Sit-barnehagene viset hvordan de jobbet med blant annet inkludering og demokrati.
