|
Parallelle sesjoner I, P6
Iversen, Harald Morten
Å erobre sjangerkompetanse - blikk inn i et skrivende 4.-klasserom
Innhold
Hensikten med denne presentasjonen er å gi et blikk inn i et fjerdeklasserom - et blikk på en skriveprosess, på en elevtekst vokst ut av en tverrfaglig, sjangerstyrt kontekst. Jeg vil vise hvordan en elev erobrer kompetanse i skriving, særlig sjangerkompetanse, gjennom å skrive. I dette tilfellet handler det om teksttypen egentlig fortelling (Skjelbred 2006), og kompetansebygging skjer gjennom en styrt skriveprosess. Sentralt i skriveprosessen er en tofaglig førskrivefase, der lesing av fortellinger i fagene norsk og KRL inngår. Sentralt i analysen er en tekstlingvistisk lesing av elevteksten.
Jeg ønsker med det å belyse en av fjerdeklassingens nyervervede tekstkompetanser; å lage egentlig fortelling. Jeg observerer hvordan eleven innfrir forventninger stilt gjennom førskrivefase og oppgaveformulering. Jeg fokuserer på organiseringen i ulike tekstdeler og ser hvordan tekstdelene er representasjoner av elevens nye innsikt og ferdighet i og kunnskap om denne bestemte typen narrativ. Elevens innsikt uttrykkes ikke på metanivå, men direkte gjennom den skrevne teksten. Jeg viser hvordan setningsbinding og forskjellige typer referentkopling skaper sammenheng i de lineære partiene og sammenholder dette med hvordan de hierarkisk oppbygde tekstdelene konstitueres og koples sammen gjennom andre sammenhengsmekanismer.
Viktig i prosjektet vil også være en påpeking av forskjellige språkdomener hos eleven. Et nøytralt hverdagsspråklig domene avløses av et mer spesifisert språkdomene. Domeneskiftet korresponderer med overgang til ny tekstdel, nemlig fortellingas høydepunkt eller plot (Senje & Skjong 2006), som "fordrer" et annet språkdomene, eller en kan si at konvensjoner gjør et domeneskifte naturlig. At fjerdeklassetekster ofte er multimodale, demonstreres også i analysen, da tegninger er nært sammenføyd med den verbalspråklige teksten. Summen av tekst og tegning utgjør altså mer enn tekst og tegning hver for seg.
Språkforskeren M. Hallidays syn på kunnskapsbygging gjennom språk og tekst ligger til grunn for synsmåtene i prosjektet. Kunnskapsløftet 2006 er som kjent i stor grad i pakt med Hallidays teorier, og de skisserte arbeidsmåtene samsvarer med de arbeidsmåter som er anbefalt i læreplan LK06. Jeg mener en slik elevtekstanalyse anskueliggjør hvordan tekstkunnskap kan tilegnes, og innsikt i slike læreprosesser har relevans for videre skriveundervisning.
Lykknes, Annette / Smidt, Jon
Å skrive ”strukturert” og ”ordentlig” - om å skrive forsøksrapport på ungdomstrinnet Innhold
Høsten 2006 ble det i samarbeid mellom HiST ALT, DMMH, PLU/NTNU og fjorten barnehager og skoler i Sør-Trøndelag satt i gang et større prosjekt om skriving som grunnleggende ferdighet i ulike fag fra barnehage til videregående skole. Et av de fagene som er med i prosjektet, er naturfag/natur- og miljøfag.
I dette paperet tar vi særlig for oss sjangeren forsøksrapport i natur- og miljøfaget på ungdomstrinnet (10. årstrinn). Vi spør hva som kjennetegner sjangeren forsøksrapport på ungdomstrinnet - med sideblikk på tilsvarende skriving på mellomtrinn og på høyere nivå (vgs, universitet osv). Med utgangspunkt i Hallidays og Martins beskrivelse (1993) av hva som kjennetegner naturvitenskapelig skriving, ser vi på hvordan noen elever på 10. årstrinn uttrykker seg når de skal rapportere fra et forsøk i kjemi.
Studien bygger særlig på innsamlete elevtekster og på intervju med elever og lærer om denne skrivingen. I tillegg har vi klasseromsobservasjoner og den læreboka elevene brukte.
I paperet viser vi hvordan ulike elever forholder seg til de normene for naturfaglig skriving som læreren forvalter, for eksempel ideal om å skrive kort, presist og upersonlig, et stil-ideal som kan være ganske annerledes enn det de møter i skriving i andre fag, som norsk.
I forlengelsen av paperet ligger det blant annet en diskusjon om når og hvordan elever skal lære seg naturvitenskapelige tekstnormer (jf. Martin 1993). Et metodisk poeng er forskningssamarbeidet mellom en forsker med naturvitenskapelig bakgrunn, en med tekstvitenskapelig bakgrunn (norsk) og en lærer på ungdomstrinnet: hva ser vi i elevers skriving ut fra våre ulike perspektiv?
Lorentzen, Rutt Trøite
Skriving i barnehagen - eller leikeskriving?
Innhold
Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen (R06) legg meir vekt på skriftspråkstimulerande aktivitetar enn tidlegare planar, med heilt nye føringar for verksemda. Det blir eksplisitt sagt at personalet skal "la barna møte symbol som bokstavar og siffer i daglege samanhengar og støtte barna når dei tek initiativ til å telje, sortere, lese, leikeskrive eller diktere tekst" (R06: 35).
I presentasjonen går eg nærmare inn på dette sitatet og problematiserer to forhold:
1) Bruken av ordet "leikeskrive" på den skrivinga personalet skal støtte opp om, og:
2) Motseiinga mellom det planen seier om at personalet skal støtte barn som er lite språkleg aktive (R 06: 35, strekpunkt 7), og neste strekpunkt, som spesifikt går på skriftspråkutviklinga, at personalet skal støtte barn som tar slike initiativ.
Det første punktet ser eg i lys av den skrivinga eg har erfart i to barnehagar dette året i samband med første del av prosjektet "Skriving som grunnleggande ferdigheit og utfordring. Barns veg til skrift og ulike fagområde siste året i barnehagen og første året på skolen". Materialet eg bygger på, er tekstar skrivne av barn i alderen 1;11 - 6;1 år.
Diskusjonen av det andre punktet baserer eg på forsking på tidleg skriftspråkutvikling og studium av tidlegare planar for barnehagen, inklusiv prosessen fram mot R06 der formuleringa på dette punktet har vorti endra mange gonger.
Hensikta med presentasjonen er å bidra til at den tidlege skrivinga blir tatt meir på alvor, som reell kommunikasjon, og sett meir på linje med andre uttrykksformer og aktivitetar. Når det vesle barnet ytrar sine første ord, kallar vi det ikkje å "leikesnakke", og i sitatet ovanfor heiter det ikkje leiketelje, leikesortere og leikelesa. Eg meiner bruken av termar er viktig, og at det er grunn til å vere kritisk til ei haldning om at skriftspråket er noko ein ikkje må stimulere utan at barna sjølve tar initiativ til det. I verkelegheita er det nettopp dei barna som ikkje tar initiativ, som først og fremst treng slik stimulering.
Parallelle sesjoner I, P6:
Iversen, Harald Morten - Lykknes, Annette / Smidt, Jon - Lorentzen, Rutt Trøite
|
