Mellom virtualitet og virkelighet

Digitale fortellingsverktøy i førskolelærerutdanningen 

Ved DMMH var bruk av digitale verktøy i undervisningen til annet enn administrative studietekniske oppgaver nesten fraværende. For å øke den pedagogiske bruken av IKT, gikk fagene matematikk, norsk og forming sammen om å utvikle prosjektet «Mellom virtualitet og virkelighet – Digitale fortellingsverktøy i førskolelærerutdanningen». Prosjektet fikk eksterne midler fra Norgesuniversistetet og ble gjennomført våren 2009                

Bakgrunn

I den digitale tidsalder er kunnskap om og ferdigheter i bruk av digitale verktøy en sentral del av danningsprosessen. Å legge til rette for at barn får bli aktivt skapende av digital-estetiske uttrykk handler om å tenke helhetlig fram mot en digital kompetanse, samt om en utfordring av den voksnes rolle som formidler av kulturelle uttrykk. Barnehagen representerer startpunktet for det som omtales som en livslang læring, og det er derfor både viktig og interessant å undersøke hvordan barnehagen kan inkludere bruk av digitale verktøy i hverdagen. Synet på barnet innenfor barnekulturforskningen handler i stor grad om barnet som et (med)skapende, deltakende subjekt med rett til medvirkning. At barnet selv får bidra til meningsskapingen og kunnskapsproduksjonen er nødvendig for å kunne tolke og forstå et fenomen som for eksempel digitale medier. Produsentperspektivet er et viktig aspekt ved det læringssynet både barnehagen og førskolelærerutdanningen forfekter, og dette perspektivet vil kunne gi ringvirkninger til barnets konsumentrolle (Letnes og Jæger 2008). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understreker at personalet må ”motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer” (Kunnskapsdepartementet 2006). Dette innebærer et personale som kan gi barna mulighet til å uttrykke seg gjennom ulike språk. Barn bør få relevant estetisk erfaring i sin barnehagehverdag, og dette inkluderer ikke lenger bare perling, tegning og maling, men også bruk av digitale verktøy.

Disse grunnleggende tankene om barns forutsetninger og barnehagens rolle legger igjen føringer for hvordan vi som høgskole velger å inkludere digitale verktøy i førskolelærerutdanningen, all den tid barns muligheter for å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen ofte henger sammen med pedagogenes kompetanse, holdninger og kunnskap om verktøyene. Rammeplan for førskolelærerutdanningen presiserer at studentene skal” kunne arbeide kreativt og kritisk med bruk av IKT sammen med barn og som redskap i ledelse av barnehagen”, samt at de skal ”kunne legge til rette for at barna selv får være kulturelt skapende gjennom fortelling, fabulering og lek med språket” (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003). Det står videre at ” på tvers av fag/fagområder/temaer skal studentene kunne bruke IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring” (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003:17). Digitale verktøy i førskolelærerutdanningen bør ikke bare handle om å forholde seg til læringsplattformer eller levere digitale mapper, men også det å jobbe praktisk og skapende med digitale verktøy.

Presentasjon av prosjektet ”Mellom virtualitet og virkelighet"

For å øke den pedagogiske bruken av IKT i førskoleutdanningen ved Dronning Mauds Minne, gikk fagene matematikk, norsk og forming sammen for å utvikle en tverrfaglig undervisning.  Prosjektet «Mellom virtualitet og virkelighet – Digitale fortellingsverktøy i førskolelærerutdanningen» ble utviklet med støtte fra Norgesuniversitetet. Studentene som deltok i prosjektet gikk i 3. Klasse med forming som fordypningsfag.  Målet med prosjektet var å øke studentenes digitale og digitaldidaktiske kompetanse ved å gi dem erfaringer med bruk av digitale verktøy sammen med barnehagebarn. Digitale fortellinger ble den sjangeren vi valgte å ta utgangspunkt i, siden denne sjangeren kan brukes på ulike måter og med ulike mål; både som fortellingsverktøy for barns fortellinger, hvor man kan inkludere ulike modaliteter, og som dokumentasjonsverktøy for personalgruppen. Digitale fortellinger er også en svært tverrfaglig sjanger som kan benyttes av flere fag i førskolelærerutdanningen. Prosjektet ble gjennomført våren 2009.

Prosjektet startet med forelesning om kunst- og kulturformidling for barn, og om matematikk i kunsten. For å oppnå målet om øking av studentenes digitale og digitaldidaktiske kompetanse ble det gitt undervisning og opplæring i bruk av ulike digitale verktøy. Den praktiske utprøvingen ble knyttet til en digital fortelling om et kunstverk i nærmiljøet, med fokus på de matematiske egenskapene til kunstverket. Vi ønsket med dette å gi studenten erfaring med bruk av digitale verktøy i kreativt skapende arbeid og legge til rette for refleksjoner om barn som produsenter av digitale fortellinger. Studentene lagde i etterkant av undervisningsøktene på campus, didaktiske planer som ble godkjent før de gjennomførte sine prosjekter ut i barnehagefeltet. Ute i feltet skulle skapte studentene en digital fortelling med utgangspunkt i et kunst- og kulturmøte sammen med barnehagebarn. De fleste studentene valgte å bruke PhotoStory som er et gratisprogram man kan laste ned på nettet og har et svært enkelt brukegrensesnitt. Det var lagt inn et krav om at den digitale fortellingen skulle være multimodal, noe som innebærer at den skulle uttrykkes gjennom flere modaliteter (lyd, bilde, tall og tekst). Et sentralt fokus i dette prosjektet var barnet som produsent/ medskaper i arbeidet med de digitale fortellingene. I planlegging av det didaktiske opplegget tok studentene kontakt med barnehagene for å avtale tid til gjennomføring. Rammen for det didaktiske opplegget var fem økter i sammen med barna i barnehagen.  Studentene ble fulgt opp av høgskolelærerne ute i praksisfeltet gjennom observasjon og veiledning.

For å oppsummere refleksjonene ble det avholdt et fagdidaktisk forum hvor studentene, førskolelærere og høgskolelærer deltok. I dette forumet formidlet studentene sine opplevelser, refleksjoner og barnas digitale fortellinger. Pedagogisk bruk av IKT i fagene forming, norsk og matematikk ble diskutert. 

Parallelt med utviklingsprosjektet satt vi i gang et følgeforskningsprosjekt. Som høgskolelærer var vi til stede som observatører og tidvis også veiledere i den praktiske gjennomføringen og fikk på denne måten tilgang til et rikt datamateriale som kunne si noe om barns kreative bruk av digitale verktøy og hvordan den voksne tok i bruk verktøyene sammen med barna. Metodene vi brukte i den empiriske datainnsamlingen var kvalitativ. Datamaterialet som er samlet inn blir nå transkribert og analysert med tanke på fremtidige artikler og et doktorgradsprosjekt

Resultat og erfaringer

Møtet mellom den voksne, barnet og materialene i dette prosjektet bidro til nye perspektiver i forhold til kreative bruk av digitale verktøy i førskolelærerutdanningen. Fagdidaktisk forum viste at studentene og førskolelærerne syntes de hadde lært mye av prosjektet og mange sa at de gledet seg til de skulle prøve dette igjen. Dette belyser aktualiteten av denne typen prosjekt og tilbakemeldingene fra praksisfeltet var at dette var nyttig for deres IKT-pedagogiske virksomhet. Fra observasjonene og diskusjonene i fagdidaktisk forum ble det satt lys på en del rammefaktorer som gjorde arbeid med digitale verktøy vanskelig i barnehagen. Noe av problemet var knyttet til størrelsen av barnegruppen i forhold til voksen tettheten. Noe som ble enklere når studentene kom til  i barnehagen. Andre rammefaktorer som dårlig utstyr og lite egnede rom var vanskeligere å rette på i løpet av prosjektet.

Et slikt prosjekt krever at den voksne kan programvaren som skal brukes godt. Det er mye tekniske finesser som skal fungere, noe som krever at man har god tid til rådighet. Noen studenter trekker frem viktigheten av tid i forhold til om dette skal bli en god prosess for barna. De hevdet at den voksne må bruker såpass med tid at de har muligheten til konsentrere seg om små barnegrupper av gangen. Dette er særdeles viktig i begynnelsen, etter hvert som barna har gjentatt prosessen flere ganger vil det bli lettere for dem å vite hva som skal skje og hva som kreves av dem. Barna hadde tatt foto selv som de skulle velge et vist antall bilder fra som de skulle bruke i sine fortellinger. I denne delen av prosessen fikk ikke barna alle de bildene de hadde tatt, erfaringsmessig blir det for voldsomt og vanskelig å velge hvis utvalget er for stort. Et av barna savnet et bilde han hadde tatt så dette måtte hentes frem fra minnebrikken slik at det kunne få plass i historien.

Et slikt prosjekt gir også erfaringer på deler som ikke fungerte så godt. En student forteller at når digitale fortellingene skulle vises for resten av barnehagen, var de som hadde laget fortellingene veldig spente på å få se reaksjonen på de andre barna når deres ble vist. Når det da viste seg at den ene fortellingen hadde en dårlig lydkvalitet, den var så lav at det nesten ikke var råd å høre hva som ble sagt, la dette en enorm demper på visningen for de som hadde skapt filmen og man mistet noe av den mestringsfølelsen man var ute etter å gi barna. Studenten forteller videre at hun sitter igjen med at dette var mer en utprøving av metode og at resultatene ble deretter, hun ville ha brukt mer tid for å sikre kvaliteten på visningen, og at det derfor hadde vært morsomt å prøve samme prosjektet en gang til med de samme barna. Det er slik som en student poengterte ”Barna var litt preget av at de ikke helt skjønte hva det var de skulle lage, det vil alltid være enklere å gjøre ting man har vært med på før”.

Ved framvising av de digitale fortellingene viste det seg at det var svært lite matematikk som kom til uttrykk i fortellingene. Det var mange forklaringer på dette, men det viktigste sett fra vårt synspunkt var at det ble for komplisert for studentene og skulle konsentrere seg om matematikk i tillegg til utfordringene med de digitale verktøyene. Det var ikke tilstrekkelig matematisk utbytte av arbeidet til at man kan forsvare bruken av tiden fra matematikkfaget sin side. I stede bør man tenke seg å bruke digitale historier i matematikk etter at de grunnleggende ferdighetene er på plass. Vi vurder mulighetene til å bruke digital fortelling separat i matematikkundervisingen.

Seks studenter, som deltok i prosjektet, skrev bacheloroppgaver om ulike aspekter ved barns bruk av digitale verktøy. Disse bacheloroppgavene er levert og ble publisert i DMMHs biblioteksbase våren 2009. Barnas digitale fortellinger ble vist for studenter og barnehager på ”Barnas dag'', som er en aktivitetsdag arrangert av studenter ved DMMH for barnehager i Trondheimsområdet.

Høsten 2009 gjennomførte ble det gjennomført en videreutviklet versjon av prosjektet ”Mellom virtualitet og virkelighet” i andre studieår på førskolelærerutdanningen med vekt på estetiske fag. Studentene skulle selv skulle lage digitale fortellinger og de gjennomførte dette prosjektet på frivillig basis, dvs., det var ikke studiepoengbelagt. Vi møtte der en enorm entusiasme og vilje til å jobbe. Studentene brukte langt mer tid enn det som var avsatt – de brukte kvelder og helger. Prosjektets utgangspunkt var at arbeidet skulle være gjennomførbare sammen med barn. Det ble satt av tid i etterkant av prosjektet til refleksjon over verdien av denne typen arbeid, både i forhold til førskolelærer-utdanningen og barnehagen, og studentene uttrykte ønske om at prosjektet ble lagt inn som enten mappebidrag eller arbeidskrav.

17.-18.april 2009 la to av prosjektlederne fram resultater og refleksjoner på prosjektet på konferansen ”Klikk der! 2009” på Stjørdal i Nord-Trøndelag. I forlengelsen av denne konferansen gjennomførte prosjektlederne kursrekken ”Våger du å klikke?”, hvor man jobbet videre med de erfaringene prosjektet ”Mellom virtualitet og virkelighet” avstedkom. Dette var en kursrekke som ble tilbudt barnehageansatte i Trondheim kommune. Kursrekke dreier seg om kreativ bruk av digitale verktøy hvor fokus ligger på barns behov for og rett til medvirkning i bruk av ny teknologi. Også her ble det blant annet jobbet med digital fortelling. Tilbakemeldingen fra kursdeltagerne var positive og noe de definitivt ønsker å jobbe med i barnehagesammenheng. Denne kursrekken kan fortsatt tilbys

Tiltak

Basert på erfaringene har man også foretatt fagplanendringer for å inkludere digitale fortellinger i utdanningen. Dette gjelder i første omgang førskolelærerutdanning med vekt på estetiske fag (EST-linja) ved DMMH. Studentene i andre studieår på denne linja skal fra og med høsten 2010 gjennomføre et arbeidskrav om digital fortelling sammen med barn i fagene norsk og forming, og dette arbeidskravet har et omfang på ca. 5 studiepoeng. Prosjektet blir også presentert på hovedmodellen (den generelle førskolelærerutdanningen) i forbindelse med temaområdet ”Barns mediekultur”.

Høsten 2010 starter fordypningsenheten ”IKT i leik og læring” opp for første gang. Den har et omfang på 30 studiepoeng og retter seg mot studenter i tredje studieår i førskolelærerutdanningen. Fokus vil være kreativt, pedagogisk og administrativt arbeid med digitale verktøy i barnehagen. Fagplanen finnes tilgjengelig på www.dmmh.no. Prosjektlærerne har planer om å skrive lærebok om digital danning og bruk av IKT i kreativ arbeid i barnehagen, og denne skal knyttes til Fagplan for fordypningsenheten ”IKT i leik og læring”.

Litteratur

Kunnskapsdepartementet (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo.
Letnes, M. A. og H. Jæger (2008). Bilde + tekst = språklig vekst. GLSM i barnehagen. S. Kibsgaard. Trondheim, Universitetsforlaget.
Utdannings- og forskningsdepartementet (2003). Rammeplan for førskolelærerutdanningen.

Tekstversjon

Skriv ut

Sideoversikt