HjemStudierForskningFor studenterEtterutdanning og OppdragOm DMMHAktueltBibliotekFrøset Gård
 
  Forskning / Forskningsprosjekter / Et sosiokulturelt perspektiv på lek og læring /   Kontakt oss  Ansatte ved DMMH  
 
 


Et sosiokulturelt perspektiv på lek og læring

 Internasjonalt forskningssamarbeid

Prosjektleder: Professor Ole Fredrik Lillemyr (DMMH)

Prosjektmedarbeidere:
Professor Frode Søbstad (DMMH), professor Dennis M. McInerney, senior research associate Kurt Marder (begge fra University of Western Sydney), og professor Terri Flowerday (New Mexico, USA) 

Tittel: Et sosiokulturelt perspektiv på lek og læring. En komparativ studie på barnetrinnet i Australia, USA og Norge

Varighet: 2001 - 2010



Bakgrunn
Da vi startet prosjektet stilte vi noen spørsmål som var knyttet til interesse for lek, læring og interesse for lokale kulturelle aktiviteter hos 8-10-åringer i Australia, Norge og USA. Vi ville også undersøke hvordan disse interessene var koplet til deres selvoppfatning og motivasjon. Det teoretiske grunnlaget for prosjektet, samt analyser av funn, er beskrevet i flere rapporter og artikler som er laget i løpet av prosjektperioden (Se Lillemyr, McInerney, Søbstad, and Valaas, 2004; Lillemyr, Søbstad and Marder, 2008).

Sammenfattende kan vi si at vår undersøkelse bygger på et globalt perspektiv på lek og læring, og på forskning som viser hvordan lek kan fremme læring i barnehage og skole. Vi mener at sosiale og kulturelle aspekter, slik som barns lek, er viktige å trekke inn i pedagogisk arbeid, ikke bare i barnehagen, men også i skolen. Ut fra dette ble problemstillinger formulert slik: Hva er likheter og forskjeller mellom urfolkselevers og majoritetselevers interesse for lek (styrt eller fri), læring (styrt eller fri) og lokale kulturelle aktiviteter (styrt eller fri), når en sammenholder elever i Australia, Norge og USA? Spesielt var vi interessert i å belyse i hvilken grad elevene er forskjellige på bakgrunn av ulike sider ved selvoppfatning og i forhold til ulike typer motivasjonsorientering. Og finner vi kjønnsforskjeller i denne sammenheng?   

I korte rapporter til skolene (bl.a. en sluttrapport) er det gitt tilbakemelding på hva som ble funnet, samt at vi der drøfter våre resultater og henviser til hvilke utfordringer vi ser for framtida.

Metodiske tilnærminger

Første datainnsamling i prosjektet skjedde i perioden 2002-2004. Elevene fylte ut et spørreskjema med vurderingsskalaer. 130 elever med aboriginsk bakgrunn deltok (Australia), 144 elever med nord-samisk bakgrunn (Norge) og 57 elever med Navajobakgrunn (USA). De var alle i alderen 8 til 10 år, unntatt noen 11-åringer blant Navajoelevene. Fra majoritetsgruppen i Australia deltok 496 elever fra området rundt Sydney, 223 etnisk norske elever fra Trondheim og Finnmark og 26 anglo-amerikanske elever fra en skole i New Mexico.

I andre datainnsamling (2006-2007) ble det foretatt intervjuer av elever og lærere. 57 elever med urbefolkningsbakgrunn i de tre landene ble intervjuet, mens 86 elever med majoritetsbakgrunn deltok. I tillegg ble i alt 31 lærere fra de ulike gruppene intervjuet. Blant instrumentene som ble brukt var bl.a. en vurderingsskala utarbeidet av Susan Harter (1979), som registrerte elevenes selvoppfatning, og et annet som ga indikasjoner på indre motivasjon. Andre instrumenter ga oss indikasjoner på generell skolemotivasjon og svar på spørsmål knyttet til interesse for lek, læring og lokale kulturelle aktiviteter. Undersøkelsene var formelt godkjent av de aktuelle skolemyndighetene.

 

Resultater

Valg av språk i opplæringen har stor betydning. I vår studie fant vi at alle de australske elevene fikk opplæring på engelsk i ordinære grunnskoler, mens urbefolkningselevene i USA hadde tospråklig undervisning (Navajo og engelsk) i en selvstyrt Navajoskole. I Norge gikk elevene i skoler i det samiske forvaltningsområdet, og de fikk sin undervisning på samisk av samiske lærere. Det er neppe tvil om at det er viktig for elevenes kulturelle identitet, språklige og faglige utvikling å få grunnopplæringen på sitt eget morsmål.

Interessen for fri lek synes å være universell. Vi fant at det var stor interesse for fri lek i alle elevgruppene som deltok i undersøkelsen. Men det var forskjeller mellom gruppene i forhold til å foretrekke lek styrt av voksne. I tillegg til stor interesse for fri lek hos urbefolkningselevene var det også markert større interesse for voksenstyrt lek i denne gruppen enn hos elever med bakgrunn i majoritetskulturen i de tre landene (Lillemyr, 2008). Generelt lekte elevene mye i friminuttene og hjemme. Men det var ellers forskjeller i hvilken grad lærere tok i bruk lek i undervisningen. Elever i Australia og USA lekte sjelden i skoletimene, kanskje i forbindelse med matematikkundervisningen enkelte ganger, mens lek i klasserommet var noe mer vanlig i Norge (Lillemyr; Søbstad; and Marder, 2008).

Det er forskjeller i synet på ønskeligheten av styrt læring. Barn fra urbefolkningsgrupper er mest positive til voksenstyrt læring, mens elever med majoritetsbakgrunn i større grad foretrekker fri læring. Her er det forøvrig noen interessante kjønnsforskjeller innen de ulike gruppene. Jenter med Navajobakgrunn og gutter med samisk bakgrunn var mer interesserte i fri lek enn motsatt kjønn med samme urbefolkningsbakgrunn.

Det var forskjeller i motivasjon og i forhold til ulike aspekter ved selvoppfatningen. Vi fant at  aboriginske elever hadde lavere generell selvoppfatning enn de andre australske elevene som deltok i undersøkelsen. Det samme mønstret fant vi hos gutter med Navajobakgrunn i USA, sammenlignet med majoritetselever. I de to norske elevgruppene hadde samiske elever lavere sosial selvoppfatning enn etnisk norske elever. I den etnisk norske gruppen var det en signifikant sammenheng mellom høy score på humoristisk selvoppfatning og interesse for frihet i fri lek og fri læring, mens en ikke fant en slik sammenheng hos elever fra de tre urbefolkningsgruppene.

Generelt var det større interesse for frihet i lek og i læring blant elever med majoritetsbakgrunn i alle de tre landene. Vi finner derfor grunn til å drøfte disse forskjellene i forhold til tilrettelegging av undervisning og språkbruk i barnehage og skole. Generelt mener vi en slik tilrettelegging vil ha stor betydning for barnas motivasjon.

Drøfting
Språket er alfa og omega i utvikling av identitet, tilknytning til egen kultur og en generell positiv selvoppfatning. Språket brukes i mange sammenhenger, i leken, i undervisningen og når barn snakker sammen i barnehage og skole. Språket er en viktig del av vår identitet, den forteller hvem vi er og hvor vi hører til. Språklig og etnisk identitet vil stå sentralt når elever med urbefolkningsbakgrunn skal vurdere seg selv. Våre data viser at det hos elever i to av urbefolkningsgruppene er tendenser til å score lavere på generell selvoppfatning. Kan det ha sammenheng med at de også har problemer med å få lære sitt eget språk i skolen? Meningsfull læring betyr virkelighetsnært innhold i opplæringen. Det er viktig å spørre om hvilke emner som tas oppi undervisningen. Hvilke perspektiver og temaer blir valgt? Skolen bør forsterke og utvikle kultur og tradisjon for elevene som tilhører urbefolkningene, de kan ikke være eksponenter for en fremmed kultur.

Ut fra så vel teori som empiri vil vi hevde at det er viktig at det gis plass til lek i skolen. Det gir også rom for å åpne for mer humor og kreativitet i det pedagogiske arbeidet. At vi ikke finner forbindelse mellom humoristisk selvoppfatning og interesse for frihet i lek og læring hos urbefolkningselever kan tyde på at disse elevene ikke forbinder livet i skolen med lek og moro. Læring blir en seriøs alvorlig virksomhet som skal ledes av de voksne. Alle elever bør oppmuntres til større frihet, til eksperimentering, lek og moro. Det kan frigjøre skapende krefter, øke trivselen og motivasjonen. Særlig er det viktig at lek og humor i større grad integreres i skolens undervisning.


I en urbefolkningspedagogikk for de aller yngste må språkopplæring, innføring i kultur, tradisjon og fag preges av lystbetonte og engasjerende aktiviteter. Det forutsetter ansatte med høy faglig, pedagogisk, språklig og kulturell kompetanse. Samtidig krever det materiell og utstyr som synliggjør sentrale elementer i urbefolkningskulturen.


Hvilken betydning har det for selvoppfatningen til samiske barn og ungdommer når deres språk, musikk og tradisjon synliggjøres på en positiv måte i massemediene? Riddu Riddu - festivalen, en årlig musikk- og kulturfestival som avholdes i Kåfjord i Troms, er allerede nevnt. Den har som mål å synliggjøre, utfordre og utvikle samisk og urfolks kultur og identitet. Den ble arrangert for 17. gang i 2008 og får knutepunktstatus i 2009 (http://no.wikipedia.org/ 3/12 2008). Med den oppmerksomheten denne urfolkfestivalen har fått de siste årene har den bidratt til kunnskap og engasjement for samisk språk, musikk og kultur, i tillegg kommer dens internasjonale betydning. I den nordiske finalen i Melodi Grand Prix jr. 2008 vant bandet The BlackSheeps med "Oro jaska beana" som handler om den fete hunden Kamilla. Bandet har sin tilhørighet ved Nesseby skole i Finnmark. De synger både på samisk og norsk. På den måten synliggjør de samisk språk og kultur for et større publikum i Norden. Melodifestivalen for de voksne hadde jo tidlig samiske innslag, svært forsiktig med Nora Brockstedts "Voi, Voi" i 1960, men klarere med "Sáami ædnan" (1980) med Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta. Hva betyr det for de yngste i den samiske kulturen at de får nasjonal anerkjennelse og til og med vinner nordiske konkurranser?

Vi må anta at det er mange samiske barn som med større stolthet og engasjement tør å vise sin identitet og bruke sitt eget språk i ulike sammenhenger i årene framover etter slike triumfer. Sånn sett kan et gjennomslag for samisk språk og musikk i medieunderholdningen ha større effekt på samisk identitet og stolthet en mer tradisjonelle pedagogiske tiltak. Det er svært viktig å se at de pedagogiske tiltakene i barnehage og skole alltid må settes inn i en større samfunnsmessig kontekst. En kultur som møtes med aksept, ja, til og med jubel og hederspriser i storsamfunnet, kan gjøre det pedagogiske arbeidet med å løfte en urbefolknings språk og tradisjoner i hverdagen lettere. Det er også derfor vårt prosjekt er gjennomført ut fra et overordnet sosiokulturelt perspektiv på lek og læring.


De mer generelle rådene som kan gis ut fra teori og data i vårt prosjekt kan sammenfattes i disse forslagene til elementer i en urbefolkningspedagogikk for barn i barnehagen og på de laveste trinnene i grunnskolen:

 

1. La barna få uttrykke seg språklig på eget morsmål. De voksne må bruke barnas språk i oppdragelse og undervisning. Det må finnes bøker og annet skriftlig materiell på det språket barna kjenner hjemmefra.

2. Styrke barnas selvbevissthet og selvfølelse, gjennom å styrke deres oppfatning av egen dyktighet, hva de kan. Derfor må en synliggjøre verdier, tradisjoner og innsatser som representanter for urbefolkningen har gjort og gjør for å løfte fram urbefolkningskulturen.

3. Veksle mellom lek og læring, med tanke på å trekke opplevelse og engasjement inn i også tilrettelagt læring. Lærestoffet må i stor grad forankres i den virkeligheten som urbefolkningen har levd i, og som mange fortsatt er preget av.

4. Legge til rette for lek i sosiale sammenhenger ut fra barnas egne initiativ. Det er viktig å støtte den kulturoverføringen som finner sted når barn leker sammen.

5. Legge til rette for at barna kan ta initiativ, eksperimentere, være kreative og humoristiske, for å oppmuntre fri læring. Barna må gis rom til å utvikle seg i tråd med det de selv mener er meningsfullt og interessant.

6. Oppmuntre og bidra til utvikling av barns følelse av å være kompetent, kognitivt og sosialt. Det er særlig viktig å synliggjøre eksempler på representanter fra urbefolkningen som har lykkes innen f.eks. kultur, idrett, forretningsvirksomhet eller på andre områder som har prestisje.

7. Det er ekstra viktig at man i barnehage og skole har læreplaner, materiell og utstyr som reflekterer urbefolkningens kultur. I denne sammenheng er foreldresamarbeid et viktig punkt.

 
Det er selvsagt mange andre forhold som kan bidra til en bedre pedagogikk for de som vokser opp i en urbefolkningskultur. Utgangspunktet i vår studie har vært et helhetlig perspektiv, der barns selvoppfatning står sentralt. Den uttrykkes bl.a. i følelsen av kompetanse og i deltakelse i sosialt samspill og utgjør en kjerne til utvikling av indre motivasjon for læring i skolen. Sosial selvoppfatning er grunnleggende, og den er kjernen til sosial motivasjon. For barn i barnehage og de første årene i skolen er leken en spesielt viktig arena, både sosialt og kognitivt. Leken har et unikt potensial for å skape glede, engasjement og følelse av tilhørighet, og som igjen kan gi grunnlag for indre motivasjon, mening og ønske om personlig å engasjere seg i læring.

Våre data og orientering i aktuell litteratur på feltet har overbevist oss om at en må prioritere barnas sosiale og kulturelle tilhørighet hvis en vil oppnå et slikt helhetlig perspektiv. Gjennom større muligheter til selvbestemmelse i barnehage og skole, gjennom fortrolighet til eget språk og nærhet til egen kultur, kan barna bli motiverte for egenutvikling og kvalifisering til innsats i nærmiljø og storsamfunn, herunder også bli sterkere motivert for videre skolegang.

Vi vil generelt henvise til presenterte resultater og drøfting som er nevnt nedenfor.

 

Litteratur og publikasjoner

 

Craven, R. (Ed.). (1999). Teaching Aboriginal studies. Crows Nest, NSW: Allen & Unwin.

Deci, E.L. & Ryan, R.M. (2000). The "what" and "why" of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11 (4), 227-268 

Duncan, A. & Greymorning, S. (1999). Comparative studies. In R. Craven (Ed.), Teaching Aboriginal studies (pp. 163-182). Sydney: Allen & Unwin.

Harris, S. (1990). Two- way Aboriginal schooling: Education and cultural survival. Canberra: Aboriginal Studies Press.  

Harter, S. (1982). The perceived competence scale for children. Child Development, 53, 87-97.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2008). Interviews: Learning the craft of qualitative research interviewing. Thousand Oaks, CA/London: Sage Publications.

Lillemyr, O.F. (2003). Play in school - the teacher's role: Reforms and recent research. In O.N. Saracho & B. Spodek (Eds.), Contemporary perspectives on play in early childhood education (pp. 53-73). Greenwich, CT: Information Age Publishing.

Lillemyr, O. F. (2008) Barns sosiale og kulturelle tilhørighet i barnehage og skole. Paper presentert på konferansen "FoU i praksis" 17-18/4 2008 på Royal Graden Hotel i Trondheim (Blir publisert i konferanserapport i 2009)

Lillemyr, O.F. (2009) Barns sosiale og kulturelle tilhørighet i barnehage og skole. Paper, senere bearbeidet som artikkel og publisert i Konferanserapporten FOU i praksis 2008, utgitt i 2009. ISBN 978-82-519-2417-7.  

Lillemyr, O. F.; McInerney, D. M.; Søbstad, F. and Valaas, H. (2004) Play, Learning and Self-Concept in Primary School: A Multicultural Perspective. Paper published in Conference Proceedings of The 3rd International Biennial SELF Research Conference in Berlin, Germany, July 2004.Sydney: University of Western Sydney, The Self Research Centre. ISBN 174108 073 8..

Lillemyr, O.F.; Søbstad, F. and Marder, K. (2008) Students' relatedness - A neglected aspect of motivation and learning? Paper presented at The Australian Association for Research in Education's (AARE) International Conference in Brisbane, Queensland, Australia, November 30 to December 4, 2008.

Lillemyr, O.F.; Søbstad, F.; Marder, K. & Flowerday, T. (2009) Students' relatedness - a neglected aspect of motivation and learning? Paper, later article published in The AARE Conference - Papers Collection 2008, in 2009 ISSN: 1324-9339 (disk: ISSN 1324-9320). http://www.aare.edu.au/pubdet.htm

Lillemyr, O.F. (2009) Sosial og kulturell tilhørighet som grunnlag for inspirasjon og kvalitet på førskolefeltet? I Mørreaunet, S.; Glaser, V.; Lillemyr, O.F. & Moen, K.H. (Red.) Inspirasjon og kvalitet i praksis - Med hjerte for barnehagefeltet, Oslo: Pedagogisk Forum. 

Lillemyr, O.F.; Søbstad, F.; Marder, K. & Flowerday, T. (2010) Indigenous and Non-Indigenous Primary School Students Attitudes on Play, Humour, Learning and Self-Concept - A Comparative Perspective, European Early Childhood Education Research Journal, vol 18, no 2, June 2010: 241-265 ISSN 1350-293X

Lillemyr, O.F.; Søbstad, F. Marder, K. & Flowerday, T. (2011) A Multicultural Perspective on Play and Learning in Primary School, International Journal of Early Childhood, vol. 43, no. 1; February, 2011.

Lillemyr, O.F. (2009). Taking play seriously: Children and play in early childhood education - An exciting challenge. Charlotte, NC: Information Age Publishing.

McCarty, T.L. (2002). A Place to be Navajo: Rough Rock and the struggle for self-determination in indigenous schooling. Mahwah, NJ/London: Lawrence Erlbaum Ass. 

Nystad, I.M.K. (2003). Mannen mellom myte og modernitet. (The man between myth and modernity.) Nesbru: Vett & Viten Publ.

Reeve, J.; Deci, E.L., & Ryan, R.M. (2004). Self-determination theory: A dialectical framework for understanding socio-cultural influences on student motivation. In D. M. McInerney & S. Van Etten (Eds.), Big theories revisited (pp. 31-60). Volume 4 in the series Research on socio-cultural influences on motivation and learning. Greenwich, CT: Information Age Publishing. 

Reynolds, R.J. (2002). The search for relevance and identity: The education and socialization of Australian Aboriginal students. International Education, 32 (2), 18-32.  

Reynolds, R.J. (2005). The education of indigenous Australian students: Same story, same hemisphere. Multicultural Perspectives, 7 (2), 48-55.

Rogoff, B. (2003). The cultural nature of human development. Oxford/ N.Y.: Oxford University Press.

Søbstad, F. & Lillemyr, O.F. (2007) Noen utfordringer i krysskulturell pedagogisk forskning. Paper presentert ved den nordiske konferansen "FOU i praksis", 19. og 20. april,

            Trondheim. Senere bearbeidet og publisert i Konferanserapporten FOU i praksis 2007, utgitt i 2008. ISBN 978-82-519-2295-1.

Søbstad, F. & Lillemyr, O.F. (2010) Humour and Self-Concept: A Multicultural

Perspective, International Research in Early Childhood Education, vol 1, no 1:71-83. ISSN 1838-0689 (online).

The Sámi (2000). The Sámi: People of the sun and wind. Luleå: Ájtte, Swedish mountain- and

            Sámi museum (Duottar-ja Sámemusea).  

 

 (Ole Fredrik Lillemyr og Frode Søbstad, september 2011.)

 

 Tekstversjon
Skriv ut  Skriv ut
Sideoversikt  Sideoversikt

 
 
For Studenter For Ansatte For øvingsledere English Norsk Contact us Kontakt oss