Ved kvalitetsansvarlig, dekan Ivar Selmer-Olsen DMMH, januar 2007
Denne endelige oppsummeringen er basert på dataene fra spørreundersøkelsen i bachelorklassene (hovedmodellen og linjene) som ble utført i desember 2006. Videreutdanninger og masterutdanninger er ikke med.
Råmaterialet er behandlet av studielederne, og samlet gir dette grunnlag for de refleksjoner, konklusjoner og tiltak som blir lagt fram. Studieledernes gjennomgang er betydelig mer detaljert enn dette dokumentet som primært har til hensikt å peke på punkter og områder som krever tiltak og endring. Evalueringene er i hovedsak svært gledelig lesning selv om dette dokumentet kan gi et annet inntrykk. Studieledernes gjennomgang er tilgjengelige for gjennomlesning for de som ønsker det ved henvendelse til studielederne, men det er ikke rapporter som er skrevet med tanke på mangfoldiggjøring.
Det er viktig å se konteksten til undersøkelsen: dette er et dykk rett ned i en situasjon der studentgruppene er på nokså forskjellig ståsted i utdanninga. Førsteklassene er knapt ferdig med sitt første semester og tredjeklassene har bare sluttspurten igjen.
Spørreundersøkelsen omfatter også spørsmål knyttet til undervisningen i enkeltfag i hver klasse noe som betyr en vurdering av lærere. Denne type evaluering behandles konfidensielt og tas ikke opp her, men videresendes de lærere det gjelder og danner grunnlag for medarbeidersamtalene i vår.
FORHOLD SOM GJELDER ALLE BACHELOR-KLASSER
Forhold knyttet til selve undersøkelsen
- Svarprosenten for førsteklassene ligger på ca 55 % i hovedmodellen, ca 65 % i linjene og 35 % i den IKT-støttede deltidsutdanninga (g-klassen).
- I andreklassene er svarprosenten noe lavere, på linjene og i h-klassen betydelig lavere.
- I tredje klasse har varierer svarprosenten svært, estetikklinja ligger på 50 %, friluftslinja på 23 %, g-klassen på 45 %. Også i hovedmodellen varierer det svært, gjennomsnittet ligger på 34 %.
Disse tallene bør selvsagt være med i vurderingen av svarenes relevans. Enkelte tilbakemeldinger kan få større betydning enn de bør ha, og oppsummeringen prøver å ta høyde for dette. Men svarprosentene leder direkte mot to tiltak: en revisjon av spørreskjemaene og andre organisatoriske tiltak for å få økt oppslutningen.
Tiltak 1: Spørreskjemaene revideres
Ut fra de erfaringer man har fått gjennom undersøkelsen og ut fra reaksjoner fra lærerhold bør spørsmålene i skjemaene gås igjennom med tanke på nytte, relevans og forenkling før evalueringen av studiekvaliteten før sommeren. Dette er en naturlig og vedvarende prosess.
Ansvar: Studielederne
Frist: straks, senest 1. april 07
Rapport: Dekan
Tiltak 2: Tiltak for å få økt svarprosenten
For å sikre relevansen i svarene er det viktig at flere studenter svarer på kvalitetsundersøkelsen. Studielederne bes analysere situasjonen og foreslå tiltak for å få økt svarprosenten generelt, men særlig i 2H og 3F.
Ansvar: Studielederne
Frist: straks, senest 1. april 07
Rapport: Dekan
Helhet og motivasjon
Studentenes vurdering av helhet og motivasjon får generelt høy score, men med noe fallende tendens utover i studiet, særlig i friluftslinja, men her er som nevnt svarprosenten så lav at det kan stilles spørsmål ved representativiteten. Det bør likevel undersøkes nærmere.
Lærerne vurderes i all hovedsak som engasjerte og dyktige, klassemiljøene som gode og trivselen god. Den IKT-støttede deltidsutdanningen utmerker seg med særlig høy score som for øvrig er i samsvar med lærernes inntrykk over lengre tid.
Referansebarnehagene
Tiltaket med referansebarnehager er i sin begynnelse og etter alle teorier burde tiltaket få høy score. Det gjør det da også hos enkelte studenter, men samlet sett er scoren så lav at den bør vekke undring. Muligens er det snakk om noe som må gå seg til og bli bedre integrert i så vel barnehagenes som undervisernes opplegg dersom det ikke bare skal bli stående som pynt på planene. Muligens er forventningene for høye, muligens er det for mye av det gode.
Tiltak 3: Vurdering av ordningen med referansebarnehagene
Ordningen med referansebarnehager må analyseres og tiltak må treffes for få utnyttet denne ressursen bedre i undervisningen.
Ansvar: Leder for praksis
Frist: 1. august 2007
Rapport: Dekan
Studentråd
Studentrådets virksomhet er helt ukjent for mange studenter og vurderes til å bidra lite i forhold til studiekvaliteten i følge undersøkelsen. Det blir uttrykt gjennom lav score og gjennom utsagn som at SR burde vært studentenes øre og munn og at SR burde arbeide for å skape en mer samlet høgskole. HR har allerede tatt tak i denne saken 3. januar 200, og HR-leder og rektor vil ta initiativer sammen med SR-styret. Derfor iverksettes ikke ytterligere tiltak her.
Utdanningsplanene
Utdanningsplanene kommer også generelt dårlig ut i undersøkelsene hvor spørsmålene i høy grad går på veiledning og hensikt. I likhet med ordningen med referansebarnehagene er også dette et relativt nytt område som muligens må gå seg til og sterkere innarbeides som et arbeidsredskap, - og ikke bare en juridisk forpliktelse og en forutsetning for å få lån - i bevisstheten både hos studentene og de ansatte.
Tiltak 4: Utdanningsplanene må gjøres mer meningsfulle
Veiledningen og datastøtten i forhold til utdanningsplanene må bedres. Informasjon om utdanningsplanene må bedres. Utdanningsplanene må utvikles til et mer aktivt redskap i studieløpet. Mstas-kooridinator lager straks en bred orientering om utdanningsplanenes intensjon og anvendelse til alle ansatte. PÅ bakgrunn av denne orientering tar studielederne fatt i saken i forhold til klassestyrerne.
Ansvar: Mstas-koordinator, studielederne
Frist: straks
Rapport: Dekan
Basisgruppene
Samarbeidsproblemer i basisgruppene er et problem for mange av studentene og dette virker motivasjonshemmende. Likeledes sliter mange grupper med å måtte dra på passive studenter. I den forbindelse reageres det på at gruppeprosessene kobles til karakter i stedet for til arbeidskrav. Det oppleves urettferdig at passive hangarounds får samme karakter som de aktive. Klarere og ulike mål hvert år foreslås som en forbedring.
Tiltak 5:
Vurdere arbeidet i basisgruppene og om hvorvidt det skal defineres ulike mål hvert år for arbeidet i basisgruppene
Ansvar: studieleder for FLUHO
Frist: 1. mai
Rapport: Dekan
Gruppearbeid som mappebidrag
Tiltak 6: Gruppearbeid som mappebidrag
HR bør diskutere bruken av gruppearbeid som mappebidrag, også dersom gruppearbeidet i etterkant skal danne grunnlag for individuelle mappebidrag. Både studentenes tilbakemeldinger og ledelsens erfaringer med fusk tilsier en slik gjennomgang.
Ansvar: HR-leder
Frist: 1. mai
Rapport: Dekan
Grunnskolepraksis
GLSM får ofte strålende kritikker, men det klages på dårlig kommunikasjon og informasjon mellom DMMH og øvingslærerne, og øvingslærerne har liten peiling på hva studentene skal gjøre. Mange skulle gjerne hatt mer tid, da to uker var for lite. Enkelte opplevde seg brukt som vikarer, mens andre fikk for lite å gjøre, og måtte bare observere, noe som ble kjedelig i to uker. For mange studenter i hver gruppe nevnes også som negativt, særlig på små skoler og det å dra langt utenfor byen er lite populært.
Tiltak 7: Grunnskolepraksis
Leder for praksis må vurdere tiltak i forhold å bedre kommunikasjonen mellom høgskolen og praksis/øvingsskolene.
Ansvar: Leder for praksis
Frist: september 2007
Rapport: Dekan
FORHOLD KNYTTET TIL BACHELOR HOVEDMODELLEN
Første årstrinn
Når studentene skal ha praksis allerede tidlig i første semester skaper det et problem ved at det kan gi studentene en følelse av å være dårlig forberedt. Denne følelsen må tas på alvor, for samtidig er det svært mange ønsker fra både lærere og studenter knyttet til studentenes oppstart, det handler om å bli kjent og om å gjøre seg kjent, om et stort informasjonsbehov og om raskt å komme inn i gode studierutiner og få studentene til å forstå nødvendigheten av å arbeide seriøst med studiet.
Arbeidsbelastningen gjennom semesteret bør fordeles bedre. Flere av disse problemfeltene er berørt og tiltaksfestet i ”Oppstartsundersøkelsen - konklusjoner og tiltak” fra desember 2006, vil derfor ikke bli gjentatt her. Problemstillingene har videre relevans for så vel oppstartskomiteen (oppnevnt av HR 3. januar) som for komiteen som arbeider med en revisjon av hovedmodellen (FLUHO). Disse komiteene er gitt mandat og frister som svarer til de fleste behov undersøkelsen viser. Dog er det grunnlag for å presisere en ønsket forsterkning av praksisforberedelsene.
Tiltak 8: Praksisforberedelsene i 1. semester må forsterkes
FLUHO-komiteen må vurdere om det er grunnlag for å gjøre tiltak som gir bedre rom for praksisforberedelser i første klasse eller finne andre løsninger for å få styrket studentene før praksis.
Ansvar: FLUHO-komiteens leder
Frist: 1. mai
Rapport: HR
Andre årstrinn
Særlig problematisk i andre klasse på hovedmodellen er noen forhold knyttet til at noen fag fra første klasse først avsluttes i tredje semester(og til dels på forskjellige tidspunkt i løpet av høsten) som fører til at arbeidsmengden hoper seg opp i forhold til eksamen i disse fagene og forstyrrer studiene i andre fag. Videre må det tverrfaglige samarbeidet og vurderingene i de estetiske fagene forbedres. Begge disse sakene tas hånd om av FLUHO-komiteen. Det er også usikkerhet knyttet til bruken av utdanningsplanen i 2. og 3. klasse. Dette tas hånd om av Mstas-koordinator i samband med konklusjonene etter oppstarts-undersøkelsen.
Den tverrfaglige veiledningen i de estetiske fagene må forbedres for de som nå går i første klasse. Studentene klager også på eksamen i drama og på karaktergrunnlaget i forming. Studentaktive arbeidsformer og mer praksisnær undervisning etterlyses av mange. Samtidig ønskes tiltak for mer ro og konsentrasjon blant studentene i timene.
Tiltak 9: Forbedre den tverrfaglige veiledningen i de estetiske fagene
Musikk, drama og fysisk fostring må straks gå i dialog for å forbedre den tverrfaglige veiledningen og rutinene for gjennomføringen av det tverrfaglige mappebidraget i første klasse ut fra de tilbakemeldingen som er gitt. Problemstillingen med tverrfaglige mappebidrag reises for øvrig også i tredje klasse.
Ansvar: Seksjonslederne i forming, musikk og drama
Frist: Straks
Rapport: studieleder FLUHO
Tiltak 10: Endre muntlig eksamen i drama
Muntlig eksamen i drama får kritikk og dette blir nå vurdert i ny fagplan med tanke på forbedring.
Ansvar: Seksjonsleder drama
Frist: 1. mai
Rapport: studieleder FLUHO
Tredje årstrinn
Den synkende motivasjonen er et gjennomgående problem i tredje klasse. Muligens er dette en følge av den lavere svarprosenten i tredje klasse. Det er trolig viktigere å svare for dem som har innvendinger enn for dem som har ros å gi til kjenne. Den relativt lave svarprosenten kan også ha noe med undersøkelsestidspunktet gjøre. Det er noe farlig å konkludere her: Fordypningsenheten Organisasjon og ledelse har lavest svarprosent, men her øker motivasjonen.
Det tilkjennegis noe uro med hensyn til store forskjeller mellom fordypningsenhetene når det gjelder undervisning og studiedager. For øvrig er det tydelig at fordypningsenhetene ofte er eierseksjonens flaggskip og preges av at lærerne legger ned mye godt arbeid i innhold og organisering. Det kan være et problem med små fagbidrag til enheter som ”eies” av andre.
Tiltak 11: Vurdere undersøkelsestidspunktet
Man bør vurdere et annet tidspunkt for gjennomføring av spørreundersøkelsen som innebærer at flere studenter er tilstede på høgskolen for å avgi svar fra tredje klasse. Tidspunktet legges inn i timeplanen.
Ansvar: Studieleder
Frist: studiestart 2007
Rapport: timeplanansvarlig
Tiltak 12: Gjennomgå timefordelingen i klassene
For å unngå altfor store forskjeller i antall undervisningstimer og studiedager fordypningsenheten imellom bør studieleder ta initiativ til en gjennomgang med klassestyrerne.
Ansvar: Studieleder
Frist: 1. mai 2007
Rapport: timeplanansvarlig
Tiltak 13: Dramafagets innhold i fordypningsenheten Småbarnsped
Dramaseksjonen må revidere det dramafaglige innholdet i SMÅPED.
Ansvar: Seksjonsleder drama
Frist: 1. mai 2007
Rapport: Leder av fordypningsenheten SMÅPED
FORHOLD KNYTTET TIL BACHELOR ESTETISK LINJE
De generelle problemene nevnt ovenfor, gjelder også for FLUEST. Men i hovedsak er responsen svært positiv fra studentene. Det kan pekes på noen forbedringspunkter knyttet til at leseplaner for studentene ikke ble forelagt ved studiestart, at informasjonen kan forbedres, og at klassens engasjerte lærere har så mange oppgaver at det til tider kan gå ut over tilbakelevering av mapper. I andre klasse pekes det på en skeiv arbeidsfordeling, og i tredje klasse har det vært problemer med informasjon, særlig knyttet til sykdom/vikar/endring i timeplaner. Tredjeklassingene gir også relativt lav score på lærersamarbeid.
Tiltak 14: Informasjon og punktlighet innskjerpes, arbeidsfordelingen bedres
Studieleder bes gå i dialog med klassestyrere og klasselærere for å bedre informasjonsrutiner og tilbakeleveringer, og for utbedre skeiv arbeidsfordeling i est-klassene.
Ansvar: Studieleder
Frist: Straks
Rapport: Dekan
Tiltak 15: Leseplaner skal foreligge ved studiestart
Ansvar: klassestyrer
Frist: studiestart
Rapport: studieleder
FORHOLD KNYTTET TIL BACHELOR NATUR- OG FRILUFTSLINJE
Også ved denne linja må de generelle problemene som er nevnt i tiltakene 1-9, tas på alvor.
I tillegg sliter man på alle trinn noe med informasjon, men det som får dårligst score i første klasse, er at studentene tydeligvis er dårlig forberedt på den arbeidsmengden som forventes av dem i praksis. Dette er for så vidt også et problem på est-linjas første trinn.
Tverrfaglig temaarbeid gir relativ dårlig score i andre klasse, likeledes informasjon og lærersamarbeid. Studenter ber direkte om økt læringspress. Også tredjeklassingene retter nokså skyts mot organiseringen, både ved høgskolen og ved linja og ikke minst med hensyn til lærersamarbeidet. På den annen side er som nevnt svar-responsen svært lav. Som nevnt er svarprosenten i 3f svært lav, likeledes er helhetvurderingen av studiet svært lav i 3f.
Tiltak 16: Hvorfor er helhetvurderingen i 3f så lav?
Helhetsvurderingen av studiehalvåret i 3f er på 3,0. Dette er så lavt at det bør undersøkes og analyseres nærmere.
Ansvar: Studieleder
Frist: straks
Rapport: Dekan
Tiltak 17: Bedre samarbeid og informasjonsrutiner
Studieleder må gå i dialog med klassestyrer og lærere for å bedre samarbeidet lærerne imellom og øke evnen til å gi klar og enhetlig informasjon til studentene.
Ansvar: Studieleder
Frist: straks
Rapport: Dekan
Tiltak 18: Øke læringspresset
Det virker å være betydelig rom for økt læringspress på linja, særlig i første og tredje klasse. Studieleder må gå i dialog med klassens lærere for å vurdere forholdet.
Ansvar: Studieleder
Frist: straks
Rapport: Dekan
FORHOLD KNYTTET TIL BACHELOR IKT-STØTTET DELTIDSUTDANNING
Studentene i g-klassene er blant de som jevnt over gir høyest score i vurderingene av studiekvaliteten. Likevel har de noen klare, om noe overraskende ankepunkter som går på at mange lærere ikke er aktive nok i bruken av Forumet og på sein tilbakelevering av mapper og rapporter.
Tiltak 19: Bruk av Forum og tilbakelevering av mapper
Studieleder går i dialog med klassestyrer og lærere og innskjerper tilbakelevering av mapper og rapporter samt ber om økt aktivitet på nettet noe som vel må sies å være ganske selvsagte krav til lærere i et IKT-støttet utdanningsforløp.
Ansvar: Studieleder
Frist: straks
Rapport: Dekan
