Et originalt åpningsnummer la anslaget for forestillingen. En godmodig harselas over barn, foreldre, førskolelærere, menn i barnehagen og kvinnene som ansetter dem.

Sceneskiftene var kjappe og revyen hang godt sammen. Alle poengene satt ikke like løst som publikums latter, stemingen i den intime salen var upåklagelig, men i hovedsak var forestillingen preget av godt manusarbeid, sterke skuespillerprestasjoner, et tight og rocka komp og godt arbeid med lyd og lys, kostymer og scenografi.

Revyen presenterte oss for ubehagelige sannheter hvor i-phonen og sovepillene erstattet mamma og pappa, via småsurrealistiske innslag med bleieskiftende kelnere og mer fornøyelige sannheter som at når uhellet er ute er det best å være inne.

Arbeidet med revyen begyte i februar forteller revysjef Anna Kompelien. Med unntak av et par nummer instruktøren brakte med seg har studentene skrevet alt selv. Instruktør Tom-Egil Bertheussen jobber selv i en barnehage og har lang erfaring fra revymiljøet.

I åpningsnummeret spurte skuespillerne hvem som er allmektige og som vi forventer alt av. Vel, lista er herved lagt og den ligger høyt. Veldig høyt. Fra framtidens førskolelærere forventer vi nå både faglig dybde og en stor porsjon revytalent.