– Utviklingen har gått veldig raskt. Vi holder på med noe som vi ikke vet omfanget og konsekvensene av. Det er på tide å stoppe opp og forske mer på hva vi egentlig driver med før vi fortsetter, sier Seland.
I 2003, før barnehagereformen startet, ble det anslått at vel en sjettedel av barnehagene i Norge er basebarnehager
Siden da har antallet basebarnehager trolig hatt stor økning. Mange kommuner har siden reformen startet i 2003, prioritert å bygge store barnehager med «åpne og fleksible løsninger» – som basebarnehager.
Baser uten kunnskap
NRKs rundspørring kan altså tyde på at basebarnehager har blitt den rådende måten å bygge nye barnehager på i de store byene i Norge. Det er barnehager med «åpne og fleksible» løsninger, der hele arealet avgjør hvor mange barn som det er plass til i bygningen.
Dette har skjedd uten at man undersøkt hvordan de minste barna har det i slike barnehager.
– Dette stemmer overens med de funn jeg gjorde i doktorarbeidet. Basebarnehager gir plass til flere barn, siden arealet kan utnyttes mer fleksibelt. Hvis det samtidig blir flere barn per ansatt, vil det begrense hvor ofte barn og voksne i barnehagen har mulighet til å være sammen i tette, nære samspill, og det vil derfor kunne gå ut over omsorgen, sier Seland.
Les hele saken på NRKs nettsider
