Du kom som barn

 

1.

 

Du kom som barn hit til livets hage,
en liten gnist av Guds skaperord,
med klare øyne og følsom mage.

Din kropp var liten, din sjel var stor.
Og du fikk skrike, og du fikk streve,
og du fikk leke og du fikk le,

Av all din kraft tok du til å leve:
Du ville klatre i livets tre.

 

2.

 

Du måtte ut av din barndoms hage,
og bruke vingene dine fritt.

Din tro og tanke var kanskje vage,
men de ga retning til livet ditt.

 

Du måtte kjempe, du måtte bryte,
du ville lete, du ville se.

Kan hende fant du en gyllen myte:
den gamle sannhet om livets tre.

 

3.

 

Vi søkte sammen i verdens hage,
vi mere ante enn vi forsto:
skal vi bli gode i livskunstfaget
må vi ha kjærlighet, håp og tro,
for vi skal leke og vi skal synge,
og vi må gråte og vi må le,
og slippe frykten, så vi kan gynge
når Ånden blåser i livets tre.

 

4.

 

Har du en drøm om en fruktbar hage,
et sted som gjenspeiler himmelen?

La drømmen vokse, ja la oss lage
et rom for røtter og vingespenn.

 

Et sted å lære, et sted å søke,
et sted å tenke, et sted å be,
og kjenne troen på livet øke:

Det skal jo blomstre i livets tre!