|
 av dekan Ivar Selmer-Olsen
DMMH 60 år under temaet Barns tilhørighet
Å sette fokus på barns tilhørighet er nødvendig for en institusjon som med kirkelig tilknytning skal gi førskolelærerutdanning og tjene et samfunn med kompetanse og faglige vurderinger på barnehagefeltet.
Gjennom barnehagen tar det offentlige i økende grad hånd om omsorgen for små barn. Institusjonaliseringen av barns hverdagsliv fører til at barn i stadig større grad opptrer på arenaer der deres hjemmekulturer og bakgrunn utfordres. Selv om kristendommen står helt sentralt i det norske samfunnet, så må de pedagogiske institusjonene ta hensyn til vår mangekulturelle virkelighet, og problemstillinger vedrørende medmenneskelighet, toleranse og dialog kan ikke overses. Valg av innhold i den pedagogiske formidlingen må bevisstgjøres. Tydelighet er sentralt, men må samtidig diskuteres opp mot spørsmålet om makt og respekten for svakere grupper.
Barns tilhørighet er et helt sentralt refleksjonstema i alt barnehagearbeid, ikke bare når det gjelder dannelse og formidling, men også når det gjelder spørsmål knyttet til omsorg, til førskolelærerrollen, til skiftende relasjoner, til foreldresamarbeid og veiledning.
Barns tilhørighet peker mot spørsmål om identitet, kultur og kulturarv, om familie, jevnaldringsfellesskap og formidling, om minoriteter og makt, om dannelse, tydelighet og toleranse, men også om identitetsoppløsning, ansvar og ensomhet, og om å falle utenfor fellesskap. Å høre til et sted eller å høre sammen med noen handler om trygghet, men i et mer sekularisert samfunn vil tilhørigheten også stange mot kravet om individuell frihet.
 Barns tilhørighet berører også vårt nasjonale og globale ansvar for barn som ikke får del i de rettigheter som FNs erklæring tilkjenner dem, og for den natur og det miljø som barn skal ta i arv.
|
