Arkiv for kategori ‘Undervisning’

Hilde Amundsen 08. October 2008 Kl. 15.46
Hilde AmundsenIngen kommentarer »

Moderne oppvekst - nye tider, nye krav

Boken moderne oppvekst er helt ny, og en av bokens redaktører er Vibeke Glaser. Hun er ansatte her ved Dronning Maud. Vibeke har publisert mange bøker og artikler om foreldrerollen, foreldremedvirkning i barnehage og skole, profesjonalisering av barneoppdragelsen og barns rettigheter.

Boken henvender seg til alle profesjoner som har barns oppvekst som sitt fagfelt. Den er skrevet for studenter, undervisere og praktikere, men vil også være interessant for foreldre som ønsker å vite mer om hvilken teori og forskning som kan benyttes for å forstå egne barns oppvekst og sin egen betydning.

I boken Moderne oppvekst samles filosofen, psykologen, sosiologen, pedagogen, forskere og praktikere i å utvikle en flerfaglig tilnærming til barns og unges oppvekstvilkår i det moderne.

Forfatterne presenterer sentrale grunntemaer for all oppvekst:

  • sosialisering og individualisering
  • nye syn på barn og barndom
  • eleven som aktør
  • foreldres betydning for barnas vennskap til jevnaldrende
  • curlingforeldre og servicebarn
  • barnehagebarn og skoleprestasjoner
  • barn og unges språkdannelse
  • digitale natives og homo zappiens
  • flerkulturell oppvekst
  • foreldreveiledningstiltak for utsatte barn
  • forebygging av rusmiddelbruk blant barn og unge
  • forebygging av ungdomskriminalitet

 Boken Moderne oppvekst er helt ny, og utgitt på Universitetsforlaget.

Bokens redaktører er Vibeke Glaser og Jan Bølstad.
Bokens øvrige bidragsytere er Trond Berg Eriksen, Helene Uri, Øyvind Kvello, Arne Krokan, Bent Hougaard, Bengt-Erik Andersson, Loveleen R. Brenna, May Britt Drugli, Britt Unni Wilhelmsen, Berit Michelet, Thomas Nordahl og Anne-Karin Sunnevåg.

Share/Save

Hilde Amundsen 23. September 2008 Kl. 14.04
Hilde Amundsen2 kommentarer »

Hva vil du lese om på bloggen vår?

Denne bloggen ble startet ved årsskiftet 2008, og siden da er det publisert 101 artikler og 108 kommentarer om livet på høgskolen vår. Det er dere studenter som har bidratt mest :-). Noe av dette skyldes kanskje at det hele startet som en blogg kun for studenter, og at vi først i juni åpnet for at alle ansatte og studenter ved høgskolen kan bidra.

Ved studiestart eksperimenterte vi med at alle førsteklassestudenter ved høgskolen vår fikk i oppgave å bidra med innlegg fra årest bli kjent tur på Frøset Gård.

Dette gjorde vi dels for at dere studenter skulle bli kjent med verktøyene og bloggen vår, og dels for å skape oppmerksomhet rundt bloggen, i tillegg ønsket vi å se hvordan dette i praksis ville fungere. Et annet argument er at vi ønsker å vise hvor enkelt man kan skape gode historier gjennom digitale verktøy, og vise hvordan dere som barnehageansatte og førskolelærer kan benytte dette verktøyet i hverdagen med barnehagebarna (IKT i barnehagen), og blant annet i praksisfortellinger mot foreldregruppen.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at barn bør få erfaring med digitale verktøy som kilde til leik, kommunikasjon og innhenting av informasjon. Den sier også at barn skal være medskapere av egen kultur. Kunnskapsløftet har innført digital kompetanse som en av fem grunnleggende kompetanser. Temahefte om IKT i barnehagen skisserer mulige måter å jobbe med digitale verktøy på.

Vi ønsker å bli bedre, og du kan hjelpe oss med det.
Svar gjerne med kommentar til dette innlegget, eller send en e-post.

Vi lurer på:

  • hva vil dere lese mer om?
  • hva fungerer?
  • hva fungerer ikke?
  • hva synes dere om at vi benytter bloggen i kombinasjon med undervisningen?
  • annet…

Share/Save

Hilde Amundsen 24. June 2008 Kl. 15.21
Hilde AmundsenIngen kommentarer »

Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring i barnehagen

Full barnehagedekning og det at barnehagene nå er underordnet Kunnskapsdepartementet gjør at det stilles nye krav fra flere hold, det kreves blant annet et tydeligere læringspreg, særlig relatert til språk og matematikkopplæringen.

GLSM i barnehagen er en ny bok utgitt på Universitetsforlaget.
Gjennom mange ulike artikler fra ulike fag sier denne boka noe om hva GLSM kan være i barnehagen.

Matematikk og språk skal utforskes, læres og trenes i lys av barnehagens tradisjoner. Gjennom lek, nysgjerrighet, undring og opplevelse skal barna utvikle et grunnlag for å forstå og ta verden rundt seg i besittelse. Artiklene tar utgangspunkt i et helhetlig syn på barnet.

Matematikk, norsk og pedagogikk er førende. Boka tilstreber også samfaglighet: Ett av kapitlene viser bl.a. hvordan språk og musikk blir til Sprusikk.


Redaktør av boken er Sonja Kibsgaard. Hun er ansatte som førstelektor i pedagogikk her på Dronning Maud - og hele 9 av bidragsyterne er lærere ved høgskolen vår.

Universitetsforlaget melder at flere utdanninger ønsker å vurdere boken som pensum - Sonja og alle bidragsytere har all grunn til å være stolt!
Jeg utfordrer alle bidragsytere til å skrive om dette temaet her på bloggen…

Relatert artikkel:

Share/Save

10. June 2008 Kl. 15.01
Mari-Ann LetnesIngen kommentarer »

Formingseksamen i 1. klasse Fluho

Nå har 1. klasse FluHo gjennomført formingseksamen, denne består av eksamensmappe med to mappebidrag og en eksamensutstilling av et trukket formingsprodukt.

Eksamensmappe er en vanlig og kjent eksamensform ved Dronning Mauds Minne, eksamensutstilling derimot, er forming som fag alene om. En utstilling bør egentlig sees i sin opprinnelige form, men stor rompress i perioden formingseksamen ble gjennomført gjorde at utstillingen ble plukket ned dagen etter sensur. I stede for uttsilling blir heller noen av figurene presentert her i vår rykende ferske blogg.

(more…)

Share/Save

Paal Christian 14. February 2008 Kl. 14.06
Paal Christian6 kommentarer »

Obligatorisk eller frivillig undervisning?

På DMMH er all undervisning obligatorisk. Det vil si at det føres fravær om studenter er borte. Den korte versjonen av tilstedeværelsesreglement sier at en student må være tilstede i minst 70% av undervisningen i et fag eller tema for å få levere eksamen/eksamensmappe. Hadde vi hatt fulle undervisningsuker ville det betydd at man kunne være tilstede tre og en halv av ukens fem dager.

For inneværende studieår har Høgskoleråd imidlertid vedtatt en prøveordning der 1.klasse ikke har obligatorisk oppmøte, og at dette skal kompenseres med å øke antallet obligatoriske innleveringer. Et drøyt halvår av studieåret er gått, og i morgen fredag skal Høgskoleråd ta stilling til om forsøket har vært vellykket og skal fortsette eller om tilstedeværelsesreglement skal innføres for alle igjen.

Meningene blant studentene spriker fra ytterkant til ytterkant, mens jeg ennå har til gode å høre ansatte forsvare frivillig oppmøte som en suksess.

I klasseteam (møte mellom alle lærere tilknyttet en klasse + tillitsvalgte i klassene) har lærerene uttrykt at det ofte er de samme studentene som er borte, usikkerhet om studentene faktisk får med seg stoffet de skal, og at de i alle fall går glipp av «holdingsskapende prosesser» og det å måtte forholde seg til klassen som fellesskap. At basisgruppene lider av at gruppemedlemmer uteblir, og at klassemiljøet blir dårligere med ustabilt oppmøte. Lærerene synes også at antallet obligatoriske innleveringer blir for stort og at for mye tid går med til å evaluere disse i stedet for å drive undervisning. Lærerenes inntrykk er at de aktive studentene ønsker obligatorisk oppmøte.

Blant studentene hører jeg at de som er flinke til å møte opp opplever at de får dobbelt med arbeid i og med at de må levere alle de obligatoriske oppgavene for å vise at de henger med selv om de også er tilstede og får med seg undervisningen, og de ønsker derfor obligatorisk oppmøte for å redusere innleveringene. Det nevnes også at et halvt år er alt for kort tid for å evaluere ordningen, for ingen har ennå sett karakterresultatet av dette. Det spørres om ikke studenter ved en høgskole burde klare å ta ansvar selv og forlate oppmøteregler fra videregående skole. Videre hevdes det også at selvstudium mange ganger fungerer vel så bra som å møte opp i undervisningen.

Så hva gjør vi da? Vi har en praktisk utdanning der en god del av undervisningen inneholder praktiske erfaringer og diskusjoner man antagelig ikke kan lese seg til. Mye undervisning er også basert på at man møtes og jobber sammen i basisgruppa. Finnes det løsninger der alle blir fornøyd?

I forslaget til vedtak i Høgskoleråd står det:
”Prøveordningen uten obligatorisk oppmøte opphører etter inneværende studieår, og eksisterende tilstedeværelsesreglement som gjelder for undervisningen forøvrig, gjøres gjeldende for alle fra studieåret 2008/09.”

Share/Save