Her en dag fikk jeg mail fra en forhåpentligvis ny student ved høgskolen. Hun skrev at hun ønsket å engasjere seg. Kanskje ønsket hun å bli tillitsvalgt i klassen sin. Men; Hva innebærer det egentlig? Masse ansvar og stress? Og tør man egentlig stå foran klassen sin og si “jeg vil”..?
I juni ble jeg leder for Studentrådet, etter å ha fått et godt innblikk etter noen måneder som internansvarlig. Ikke hadde jeg egentlig trodd at jeg skulle engasjere meg så mye ved høgskolen. Tidligere har jeg vært en engasjert sjel, med verv i politisk ungdomssparti og varaplass i kommunestyret i hjemkommunen. Etter folkehøgskoleår var jeg klar i min sak; nå skulle jeg fokusere på å ha det gøy og ikke ta på meg så altfor mye. Så feil skulle jeg ta. Nå sitter du her og leser, og tenker at jeg antakeligvis synes jeg har tatt på meg for mye. Svaret er; Nei, og jeg trives så utrolig godt om dagen.
Hvorfor; engasjement har aldri gitt mere tilbake til meg enn på DMMH. Å være en del av noe større på sin egen skole har gjort noe med meg som student. Det er et sosialt felleskap i Studentrådet som gir meg en større tilknytning og motivasjon til studiet mitt. Samtidig med at det føles godt å kunne snakke med noen andre enn dine klassekamerater, er det godt å føle at man bidrar. For at man skal kunne bidra trenger man å bli hørt, at sakene tas alvorlig og at noe skjer. DET skal vi, som andre år, også få til i Studentrådet i 2008/2009.
Så husker jeg selv den dagen i 1.studieår hvor tillitsvalgt skulle velges og hele meg ropte “jeg vil jeg vil jeg vil”. Jeg er sikker på at jeg har stilt til verv de samtlige 10 år av grunnskolen og de 3 år på videregående, til og med det ene året på folkehøgskole. Og ALLTID har jeg havnet på vara plassen. Plassen som er noe på papiret, men hvor man egentlig ikke får gjort noe. Så jeg stilte ikke. Frykten for å ikke bli valgt ble for stor. På Dronning Mauds Minne Høgskole er det ikke slik at du ikke får engasjere deg om du ikke ble valgt til tillitsvalgt. Studentrådet består ikke kun av tillitsvalgte. Dessuten; som vara får du være på alle møtene og snakke like mye som tillitsvalgt, selv om tillitsvalgt er der, og du ikke har stemmerett. Du kan stille til et av de mange andre vervene vi har som er MINST like viktige. Hvis du vil engasjere deg, skal du få lov til det! Jeg ønsker ikke en skole som begrenser studentenes rett til engasjement ved at man må være i et viktig verv. Kom på møtene våre, si det du mener til oss! Legg et langt brev i postkassa om hvor irriterende det er å gå forbi røykende når du skal inn på skolen, og du egentlig ikke tåler røyk, og det allerede er et forbudskilt utenfor døren. Skriv og si at du ønsker mer vegetarmat i kantina! Og hvis du tør; kom på møtene våre og si det selv! Hold et innlegg til våre representanter i kantineutvalget, ønsk bedre stoler og bord hos læringsmiljøutvalget. Si at du ønsker å ha en dugnad på trimrommet, og få med deg noen og gjør det fint!
Alt er mulig, og det er hverken skummelt eller stressende å engasjere seg. Jeg innfører herved begrepet “ufarlig engasjement”, og hevder derimot at engasjement ved høgskolen din er sundt, motiverende og meget meget givende. Velkommen til å engasjere deg!
Share/Save