Stammeleken vår: SHOKOLA BOKOLA GÅ

Det var en gang ei lita hulder som het Hulda. Hun kom opp til Frøset etter en lang reise fra Ibiza. Hun levde av blåbær, og en dag var det noen som satt midt oppi blåbærtua til Hulda. Det viste seg at han het Gorby og også var en som kom fra Ibiza og opp til Frøset for å spise blåbær i august. Etter at de møtte hverandre bestemte de seg for å danne stammen Shokolabokola Gå. De bestemte seg for at det skulle være slik at de skulle være i Norge og oppe på Frøset i august, og leve av blåbær og deretter reise til Ibiza å leve av paraplydrinker.

Da de hadde ankommet Frøset året etter, hadde Goffi, Heppert og Philifjonka satt seg midt oppi blåbærtua til stammen. Da bestemte Hulda og Gorby seg for å verve de inn i stammen. Hulda tok frem en spå, med masse glitter på. Det viste seg at det var noe magisk med den og det var den som avgjorde om de fikk være med i stammen. Hulda begynte å spå de en etter en, tilslutt ble det slik at de alle ble godtatt og var nye medlemmer av stammen. Alle ble glade og den gode nyheten ble godt mottatt av alle. Nå var blåbærsesongen over og alle ble med på å trekke seg tilbake til Ibiza og nyte lange dager med fargerike paraplydrinker.

Nå var tiden kommet for å reise tilbake til Frøset igjen, tiden var inne for å fylle magen med blåbær. Da de hadde reist en stund, kom de endelig tilbake til blåbærtua si, men der satt det en ny person som ville veldig gjerne være med i stammen fordi hun var så ensom. Så det Hulda valgte å gjøre var å ta frem den magiske spåen for aller siste gang. For hvis Bolaka kom inn i stammen var den full tallig. Hulda begynte å spå og glitteret føyk overalt og spåen oppførte seg merkelig men tilslutt kom det et svar og Bolaka ble med i stammen vår. De danset rundt og sang av glede for endelig var stammen full tallig.

Stammeleken vår: SHOKOLA BOKOLA GÅ

Det var en gang ei lita hulder som het Hulda. Hun kom opp til Frøset etter en lang reise fra Ibiza. Hun levde av blåbær, og en dag var det noen som satt midt oppi blåbærtua til Hulda. Det viste seg at han het Gorby og også var en som kom fra Ibiza og opp til Frøset for å spise blåbær i august. Etter at de møtte hverandre bestemte de seg for å danne stammen Shokolabokola Gå. De bestemte seg for at det skulle være slik at de skulle være i Norge og oppe på Frøset i august, og leve av blåbær og deretter reise til Ibiza å leve av paraplydrinker.

Da de hadde ankommet Frøset året etter, hadde Goffi, Heppert og Philifjonka satt seg midt oppi blåbærtua til stammen. Da bestemte Hulda og Gorby seg for å verve de inn i stammen. Hulda tok frem en spå, med masse glitter på. Det viste seg at det var noe magisk med den og det var den som avgjorde om de fikk være med i stammen. Hulda begynte å spå de en etter en, tilslutt ble det slik at de alle ble godtatt og var nye medlemmer av stammen. Alle ble glade og den gode nyheten ble godt mottatt av alle. Nå var blåbærsesongen over og alle ble med på å trekke seg tilbake til Ibiza og nyte lange dager med fargerike paraplydrinker.

Nå var tiden kommet for å reise tilbake til Frøset igjen, tiden var inne for å fylle magen med blåbær. Da de hadde reist en stund, kom de endelig tilbake til blåbærtua si, men der satt det en ny person som ville veldig gjerne være med i stammen fordi hun var så ensom. Så det Hulda valgte å gjøre var å ta frem den magiske spåen for aller siste gang. For hvis Bolaka kom inn i stammen var den full tallig. Hulda begynte å spå og glitteret føyk overalt og spåen oppførte seg merkelig men tilslutt kom det et svar og Bolaka ble med i stammen vår. De danset rundt og sang av glede for endelig var stammen full tallig.

STAMMELEK!

Vi fikk i oppdrag å lage vår egen stamme hvor kun vår egen fantasi satte grensene. Vi bestemte oss for å bringe resten av klassen 6000 år tilbake i tid, til en mystisk stamme som kalte seg “Steinblokkfolket”. Vi bestod av høvdingen “Steinur”, høvdingkona “Huldur”, og de tre barna “Frigar”,”Fosna”, “Fnusia” og trollkonen “Nikkenakka”. Vi var ganske så nervøse før start, men her var det å kaste seg ut i det! Vi forsøkte å bruke sminke og enkle kostymer som bestod av en svart søppelsekk for å gjøre det hele mer virkelighetsnært for vårt gode publikum.

“Steinblokkfolket er oss,

Steinur er vår boss.

Vi jakter med bein, klubbe og stein,

men det går sjelden bra for vi er så gamle og sein.”

HOVEDDOKUMENTASJON: Middag og kos rundt bålet!

Etter en lang og slitsom dag med diverse aktiviteter og stammelek ble det tid for middag og bålkos. På tross av kaldt og vått vær var stemmningen god og humøret var på topp! 

Geir angriper pølsa etter en slitsom dag som høvding.

Etterlengtet varme fra grillene.

På tross av våte lomper og brød har nygrillede pølser aldri smakt så godt.

Nam nam!

Det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær.

PS: Legg merke til Aleksander

KOS RUNDT BÅLET!

Mange nye mennesker og navn å gjøre seg kjent med, og dermed passet det perfekt med en navnlek.
Alle utførte og besto med glans, så nå kan vi forhåpentligvis alle navnene i klassen (Y)

Tusen takk for en koselig tur til Frøset gård. På tross av kaldt og til tider veldig vått vær, er det en tur vi kommer til å huske med smil om munnen!

Mvh, basisgruppe 3 - Jørn, Geir, Janne Elisabeth, Veronika, Elise Kristin og Øydis

Share/Save

Tine, Kari Marte, Isabell og Marita på Frøset (Christine og Renate borte)

Regjeringen fra landet Fruktbar har blitt jaget utenlands fordi de etter å ha gått lei av det lite varierte kostholdet bestående av frukt, smugspiste sjokoladebar og gikk på hamburgerbar i skjul. Da dette ble oppdaget ble regjeringen forvist, og er nå på tur gjennom landet Bærbar som er lokalisert i bymarka nært Frøset Gård. Regjeringen består av:

• Leder under tvil P.A.P.A.Y.A – Politisk Ansvarlig President av Yngre Alder
• Talsmann E.P.L.E.S.K.R.O.T.T  – Eksemplarisk Profesjonell Lekeekspert samt Regelbundet og Tanketom Turnminister
• A.P.R.I.K.O.S – Ansvarlig Partyfikser, Rimelig Ivrig Karaokesanger og Sofasliter
• B.A.N.A.N  – Brevkursutdannet Antidemokratisk Neglelakkavhengig Næringsminister
  

Etter utkastelsen valgte regjeringen å gå av med AFP – Avtalebefengt ForræderPensjon, og vil nå vie alderdommen til pils og prat på Brukbar i Trondheim. Mens de holder leir på Frøset blir de oppdaget av klasse 1. C fra DMMH. Det var viktig for stammen å forsikre seg om at klasse 1. C ikke var de beryktede hodejegerne fra Fruktbar, innbyggerne var nemlig hevngjerrige etter den fryktelige forbrytelsen det var å spise noe annet enn frukt. Da den O`store, lille P.A.P.A.Y.A. var sikker på at de ikke var farlige tilkalte hun resten av sin ærverdige regjering ved hjelp av ropet:

Ana, Ana, Ana

Nas, nas, nas

Ana, Ana, Ana

Nas, nas, nas

Ana

Nas

Ana

Nas

Ana, Ana, Ana

Nas, nas, nas

Regjeringen kommer marsjerende inn med hodene høyt hevet, og synger stammesangen som går på “Fraglerock”- melodien:

Syng med alle mann

Dette er vår stammesang

Vi har ikke land,

Men vi har en sang!

Moral er vi ikke så opptatt av, vi er mer opptatt av å leke og ha det gøy. Men et variert kosthold er jo ikke å forakte i læringssammenheng.

Share/Save

Ett døgn i marka er egentlig ikke mye å skryte av når en sammenligner med Lars Monsens program ”Uten grenser”, men for byjenter med lakenpose og våte joggesko så var det nesten en bragd at vi fremdeles sto oppreist når tidspunktet for hjemreise nærmet seg. Tirsdag formiddag: kanopadling med tilhørende dype samtaler og melkesyreorientering er unnagjort, blaute pølsebrød fra kvelden før har funnet sine eiere og lavvoene er trippelsjekket for gjenglemt smågodt og Ullvangsokker. En kilometer er kort å gå, og vi kan skimte både skibakkene og den malplasserte jordbærselgeren ved hovedveien etter åtte minutters rusling med lavmælte samtaler på tvers av klassen. Praten sentreres omkring temaene dusj, busstider, prisene på de beste soveposene, orienteringsprestasjoner og hvor sterkt man egentlig kan lukte av bål før man blir til sjenanse for andre på bussen. Vi kjenner hverandre bedre nå, og kan dulte borti både basisgruppemedlemmer og andre når vi får øye på en feit frosk i grøftekanten. Det ser ut som om den fryser, vi var heldige som fikk reise på markatur så tidlig i semesteret før frostrøyken siger innover Frøset og bymarka.

Endelig hjem, alle er ferdige med å pakke. Vi må omtrent henge på hverandre for å holde oss oppreist.

Kristin og Charlotte er to trøtte jenter, som også kjører stilen med å pakke i plastikkposer.

Share/Save

Avgang
Turen begynte ved Granåsen VM-anlegg. Oppmøte klokken 11. Vi begynte å gå opp mot Frøset i mer eller mindre samlet flokk. Turen opp dit tok mellom 15 og 30 minutter, men ingen tenkte på tiden. Den hadde man lagt igjen hjemme. Da vi kom opp til Frøset ble det satt av litt tid for at folk skulle få områ seg, sette ifra seg tingene sine og få pakket ut så smått. Deretter ble det en kjapp orientering om Frøset før det ble lunch. Så ble basisgruppene sendt ut for å finne seg en egnet plass å okkupere i forbindelse med stammeleken. Alle hadde da på forhånd planlagt gruppearbeidet; stammens historie, aktiviteter, navn osv.

Stammen vår
Vår gruppe var cowboyer og vi kalte oss ”The Restless Guns”.  Vi hadde kommet fra ”over dammen” og hit ettersom vi hadde hørt at det var fine omgivelser for oppdrett av hest.  Nå drev vi en ranch her i området, kalt Ponderosa. ”Vi” var da Adam jr., Ben jr., Hoss jr., Joe jr. og Lucky Luke.  Lucky var ikke en del av familien, men hadde kommet med etterhvert.

Leker fra barndommen
Alle gruppene hadde, i tillegg til stammeoplegget, en ekstraoppgave. Gruppene skulle finne leker og aktiviteter fra barndommen, for så å forklare disse for resten slik at alle kunne leke dem. “Fargekongen”, “Spark på boksen” og “Slå på ring” var noen av lekene vi lekte. Det var moro.

Bespisning
Det ble også middag etterhvert og der var det stor forskjell på gruppene. Hos noen skulle man tro at det var Arne Brimi som hadde vært på ferde, mens andre tok en mer effektiv og feltmessig tilnærming. Vår gruppe hørte med til sistnevnte gruppe. Vi var jo Cowboys, og som cowboy ferdes man langt og reiser derfor lett. I forskjell til våre forfedre som satt og gnog på tørket oksekjøtt hadde vi istedet med oss kyllingfilét fra ICA. Noe godt kommer da ut av moderniseringen!

Aktiviteter
Kanopadling sto på programmet fredag, men da det kom signaler om at det ble lite tid til dette på fredag ble en del av oss med på dette torsdags kveld istedet. Resten av folket satt rundt bålet og grillet og spilte gitar.Det var en flott opplevelse. I starten varierte ferdselsretningen, men da man hadde blitt enige om hvem som skulle padle på høyre og venstre side så gikk det etterhvert fremover. Vannet var helt stille, og været var bra. Turen ut på vannet ble noget avkortet da ped. lærer Marit mente at det kunne bli så mørkt at vi ikke fant tilbake. Men fint var det uansett. Akkurat da vi lukket dørene til låven begynte det å regne, og det gjorde det resten av kvelden og natten.

Kvelden siger på
Kvelden kom omsider snikende med natten nært på slep. Stor-lavvoen som “hadde plass til en hel klasse” hadde ikke plass til hele klassen, noe som resulterte i umiddelbart oppsett av flere teltenheter. Dette skjedde da tidligere på dagen. For de som ble igjen i lavvoen ble det raskt konstatert hull i duken. Dette resulterte utover natten i våte soveposer, klær o.l. for enkelte. I tillegg hadde lærerene i forbifarten sagt noe om at det var heksebrenning på Frøset før i tiden, og at man på nattestid kunne høre skrikene deres. Selvsagt tror man jo ikke på spøkelser! Eller gjør man det…? Hadde vi hørt et skingrende hyl som hadde splintret nattesøvnen hadde nok troen på det overnaturlige med ett blitt vektlagt en god del tyngde! Det ble meldt om noe tusling utenfor teltene, men det var visstnok do-besøkende fra klassen.

Frokost
Under frokosten var det spredte diskusjoner om hvem som hadde snorket under natten. Noen rapporterte angivelige ilderbesøk i soveposer. Ellers satt folk i halvsøvne og spiste maten sin. Andre møtte ikke engang opp til frokosten da de fremdeles holdt på med oppvåkninga.
Etter frokosten sto lek for tur. Solen økte stemningen, og Frøset ble atter fylt av aktivitet idét klassen myldret rundt, engasjert i rebusløp, og deretter O-løp. Ifølge timeplanen skulle vi ikke returnere til sivilisasjonen før etter 12. Imidlertid ble den fremskyndet, og etter en kjapp rydding og pakking gikk vi ned igjen. Noen hadde bil, mens andre tok buss.

Et døgn på Frøset Gård hadde gått. Gården var igjen tom, men det ville ikke ta lang tid før det igjen var yrende liv der oppe…

PDF-utgave kan lastes ned her

Share/Save

Det var en gang en flokk med store og spente barn, som skulle til Frøset for å gjøre seg kjente. Barna var på forhånd delt inn i små grupper og alle skulle de løse en “stammeoppgave”. Noen ble til trær, mens andre ble til små kattepuser. Den kjempestore basisgruppe3 forvandlet seg om til 7 små granbar(n), som hadde flyktet til Frøset fordi den store skogen de bodde i tidligere hadde brent ned!

(more…)

Share/Save

Det var ikke mangel på engasjement da klasse 1B møtte opp på Granåsen VM-anlegg mandag 1.sept 08. Hensikten med turen var å bli bedre kjent med klassen og i basisgruppene, og alle gruppene hadde fått utdelt sine oppgaver for å dokumentere turen. Vår (gruppe 1’s) oppgave var å dokumentere turen opp til Frøset. Med 80 liters sekker på ryggen, mors lånte støvler og slitte strandmatter som liggeunderlag var gjengen klar for å slå leir i skogen i minst 3 uker. Bare dumt turen var ferdig allerede neste dag!

Basisgruppe 1 møtte opp i god tid for å overraske klassen med varme smil og kamera

Flittige studenter som har brukt alle sine penger på pensumbøker, har da ikke råd til bil. Team Trafikk var derfor svært behjelpelig med å frakte opp store deler av klassen med buss fra sentrum. De mer luksuriøse i klassen (les: hovedsakelig mødrene og lærerne) møtte opp med bil.

 Yr.no spådde bra vær, og det slo til. Med strålende sol, 20 grader og godt humør vandret klassen den ”lange” turen opp til Frøset Gård. Hele 1km, 56% (?) stigning og 15 minutter unna! Det er ganske langt, for en gjeng utrente kommende førskolelærere. Sa noen frykt for friluftsbarnehage?

Med “Marrrri”i spissen banet klassen seg vei mellom skog og kratt

Den beste klassestyreren, Gunn Irene, ready for the jungle!

Share/Save

Nå har 1. klasse FluHo gjennomført formingseksamen, denne består av eksamensmappe med to mappebidrag og en eksamensutstilling av et trukket formingsprodukt.

Eksamensmappe er en vanlig og kjent eksamensform ved Dronning Mauds Minne, eksamensutstilling derimot, er forming som fag alene om. En utstilling bør egentlig sees i sin opprinnelige form, men stor rompress i perioden formingseksamen ble gjennomført gjorde at utstillingen ble plukket ned dagen etter sensur. I stede for uttsilling blir heller noen av figurene presentert her i vår rykende ferske blogg.

(more…)

Share/Save