Vi er basisgruppe 5 i klasse 1E. Prosjektet gikk over tre dager hvor vi var på skolen og jobbet med landart og ulike eksperimenter, og i fjæra for å finne arter. Det vi har lært i disse dagene kan være nyttig for oss som framtidige førskolelærere.

Del 1, Landart!

Vi gikk en tur på skoleområdet for å finne inspirasjon og impuls til landart. Vårsola viste seg fra sin beste side og vi fikk øye på gulskjæret fra hestehov og grønnskjær av gress under et lag av fjorårets gressplen. Vi ble inspirert og plukket en haug med hestehov. Deretter tvinnet vi gammelt strå til en sirkel slik at det minnet om et fuglereir. Reir finner vi i trær, derfor hengte vi de opp i et grovbarket tre og la hestehovene i sirklene. Slik ble gulfargen fra hestehoven fremhevet. Vi skapte gjentakelse ved å henge opp tre tilsvarende ”reir”.

Del 2, ”Eksprimentering”

Maizenna+vann

Maizenna er en ”ikkenewtoniansk væske”. Blir slik fordi det ikke blander seg, vann er vann, maismelet er fortsatt maismel. Blir slik pga. stivel

sen. Ikke like bra med potetmel. Hardt å klappe på, men flytende når den er i ro. Merkelig konsitens.

Rosiner+mineralvann

Rosinen pakker luften rundt seg, luften/boblene setter på rosinen. Så flyter rosinen opp, pga mindre massetetthet luftboblene forårsaker. Blir som en badering. Så når den flyter, blir luften borte, og den synker igjen.

”Brannslukningsapparat”

Fylte to glass med vann og satte telys i dem. Tente på. I det ene glasset helte vi i litt nyco. Det som skjedde var at glasset med nyco i begynte vannet å bruse. Dermed ble det mangel på oksygen og flammen slukket automatisk. Fancy!

Del 3, ”Arter i fjæra”

Dag tre var vi i fjæra. Her lette vi etter artet som ulike skjell, tang, blomster, snegler, tare, rur etc. her er noe av det vi fant:

Den arten vi fant mest av i fjæra, var blåskjell. Dette er også et skjell med sterke farger som barn ofte finner fort i fjæra.

Blåskjell er en muslingart. Skallene på utsiden er blå/brunsorte, mens de innvendig er lyseblå og hvite. Blåskjellet består av to skjell som åpnes og lukkes ved hjelp av to lukkemuskler. Kun strandkrabben og sjøstjerner har krefter nok til å åpne skallet og spise blåmuslingen. Blåskjell blir brukt både til mat og til agn. De siste årene har det vært debatt om hvorvidt man bør spise blåskjell ettersom de mange steder er forgiftet.

Takk for oss.

Line Mari, Helle, Anette, Inger-Marie og Ragnhild.

Share/Save

Klasse 1E, basisgruppe 1 (Elisabeth, Marthe, Erlend, Sindre og Hanne):

Eksperiment:

Da vi møtte på skolen denne dagen, visste vi at vi skulle drive med eksperimenter. Læreren hadde tatt med diverse materialer vi kunne bruke til å utføre forskjellige eksperimenter. Vi valgte oss ut tre eksperimenter: rosin og Farris, olivenolje og vann, og maizenamel og vann.

Eksperiment 1: Rosin og Farris.

Vi fylte et glass med farris og la rosiner oppi. Rosinene fløt da opp til overflaten en liten stund, før de dalte ned igjen til bunnen, dette gjentok seg gang på gang. Grunnen til at dette skjedde var fordi kullsyren i farrisen bandt seg til rosinene og fungerte som en slags badering, slik at de fløt opp til overflaten. Da rosinene nådde overflaten sprakk boblene (kullsyren) og dermed datt de ned igjen.

Eksperiment 2: Olivenolje og vann.

Vi fylte en beholder med vann og olivenolje, deretter ristet vi det rundt. Så lot vi beholderen stod rolig. Det som skjedde var at olivenoljen fløt opp til overflaten, og dannet et lag på toppen, mens vannet lå under. Eksperimentet viste at det er umulig å blande olje og vann. Olje og vann er nemlig motpoler og vil aldri kunne blandes sammen. Dyr gjør seg også stor nytte av dette. En fugl for eksempel har et naturlig fettstoff på kroppen som gjør at de ikke blir våte og kalde, men holder seg varme uansett vær. De produserer og henter fettstoffet fra sin egen kropp (gompen) og smører seg jevnlig inn for ikke å fryse i hjel.

Eksperiment 3: Maizenamel og vann.

Vi blandet maizenamel og vann i en bolle. Blandingen så helt flytende ut, men når vi kjente på den oppførte den seg ikke slik en veske skal oppføre seg. Når vi tok hånda forsiktig ned i bollen, var vesken tykk og flytende. Men jo mer trykk vi gav på mot vesken, jo hardere oppførte den seg tilbake mot oss. Hvis vi bevegde hånda fort nede i bollen, ble den bare sittende fast. Når vi la litt av veska i hånda forble den flytende ved rolige bevegelser, mens helt hard ved bråe bevegelser. Konklusjonen fra dette forsøket er at mazenamelet og vannet som vi trodde vi hadde blandet helt sammen (fordi det så slik ut), har egentlig ikke blitt blandet sammen i det hele tatt. De får ingen forbindelse med hverandre. Og derfor ser vi også to forskjellige sider ved blandingen; når det er i ro ser vi vannet i det, og når det er bevegelse ser vi melet/stivelsen.

Landart:

I dag hadde vi en spennende utflukt i fjæra. Basisgruppene fikk i oppgave å lage et landart – verk. Vi bestemte oss for å komme opp fra bakkenivå. Vi valgte oss et tre vi syns passet som lå litt i utkanten av fjæra, et flott seljetre. Videre hentet vi masse tang fra fjæra som vi dekorerte treet med. Til slutt brukte vi hvite steiner for å skape en kontrast til treet og tangen.

Vi fikk også utdelt noen arter å se etter. Her er noen av artene vi fant.

Share/Save

Klasse 1E, gruppe 6.

Del 1

Arter i fjæra

28. April gikk vi oss en tur til Rotvollfjæra for å se om vi fant ulike arter i naturen ved fjæra. Det var strålende vær og fjære når vi kom frem. Vi så både i sjøen, ved tanga og i skogen og fant etter hvert et par forskjellige arter.

Artene vi fant

De artene vi fant var: hestehov, rur, butt strandsnegle, vanlig sandskjell, blåskjell, spiss strandsnegle,hjerteskjell, grisetang, blæretang og tarmgrønske.

Tarmgrønske, også kalt Enteromorpha er i grønnalgeslekten som omfatter ca. 10 arter i Norge. Man kan finne den i både saltvann og brakkvann. Algene består av to cellelag som er atskilt slik at algen blir hul og gassfylt, grenet eller ugrenet avhengig av arten. Slekten er representert med flere arter langs hele kysten og er vanligst i brakkvann og i forurensede områder med næringsrikt vann.

Land Art

Den sterke grønnfargen til tarmgrønsken trakk oss raskt ned til vannkanten. Nede ved vannet var sanden ren og steinfri, og vi begynte å tegne i sanden med pinner. Barndommens minner kom strømmende på, og da ordet “paradis” ble nevnt, lyste alles ansikter opp. “Vi lager paradis av tarmgrønske og blåskjell!”. Og slik ble det til at fem unge jenter ble iskalde på fingrene av å plukke all tarmgrønsken og alle blåskjellene som de kunne finne i fjæra. Blomster måtte vi jo også ha, så to av jentene ble sendt for å renske skogen for hestehov.

Vi tegnet opp et paradis, la tarmgrønsken på kantene, og fylte rutene med blåskjell. For å skape kontraster, fylte vi den ene ruten med hestehov. Gul er en sterk farge, som igjen skaper en kontrast til det grønne. Vi samlet blåskjellene og hestehovene i rette ruter. Dette skapte et ryddig bilde, med både gjentagelse og rekkeordning.

Til tross for kalde fingrer, hadde vi det veldig gøy i fjæra. Vi måtte si oss fornøyde med kunstverket vårt.

Men som vi alle vet, varer ikke Land Art evig: “Fort! Ta bilde før den forsvinner!”.

Del 2 - Eksperimenter

Rosiner og farris

Utstyr: Et glass med farris og en pakke rosiner.

Fremgangsmåte:

Vi la rosiner oppi et glass med farris, og ventet spent på hva som kom til å skje. Rosinene begynte å bevege seg opp og ned, noe vi syntes var veldig morsomt. “De danser jo!”

Hypotesen vår var at rosinene kom til å svulme opp og bli større, men det var altså ikke dette som skjedde. Kullsyren festet seg til rosinene, som igjen gjorde at de bevegde seg slik de gjorde. Da de mistet kullsyren som satt fast, falt de så ned til bunnen av glasset. Når det blir en slik sprekk på overflaten, forsvinner lufta, og det er altså grunnen til at rosinene synker.

Brannslukningsapparat

Utstyr: To telys, to store boller med vann, Nyco, fyrstikker

Fremgangsmåte:

Vi fylte to boller med vann, og tente på et telys som vi lot flyte i hver av bollene. I den ene bollen helte vi Nyco i vannet. Lyset som fløt i vannet med Nyco i, ble slukket, mens det andre lyset fortsatte å brenne. Hvorfor?

Vannet reagerte med Nyco og dannet dermed gass som igjen kvelte flammen på lyset. Gassen som oppstod var nemlig CO2, som vi også kan finne i brannslukkingsapparater.

Share/Save

Dag 1:
Vår gruppe har tanker om å forsøke å skape et verk som handler om kontraster, rekkeordning og speiling. Vi vil prøve ut disse teknikkene hver for seg, så vel som sammen.  Elementer vi vil bruke er blant annet vann, stein, skjell. Vi vil satse på formkontrastene og dybden i naturen.  Vi kikket på forskjellige forsøk på internett for å få et innblikk i hva vi skulle gjøre på dag 2.
Dag 2:

Vi prøvde ut forskjellige eksperimenter og forsøk.
Gørr:  (Maizenamel og vann)

Hypotesen:  Dag  1 så vi på video at en mann gikk fort over et basseng fylt med maizenamel og vann uten å synke ned.

Hva skjedde?: Da vi blandet de to ingrediensene kjentes det først ut som potetmel. Blandingen virket levende; først var den bløt når den var i ro, men straks man rørte den fort stivnet den. Denne prosessen kalles ikkenewtonianske væske. Det er ikke noen forbindelse mellom vannet og melet. Blandet men skilt.  I ro er det vannets egenskaper som kommer frem, når vi berører eller slår hardt kommer melets egenskaper fram.
Hvorfor?:  Dette skyldes stivelsen i maizenamelet.

Blåse opp ballong (eddik, flaske med tut, natron, vann og ballong)
Hypotesen: Vi tror den vil blåse opp ballongen, kanskje sprenges.
Hva skjer?:  Natronet, vannet og eddiken skaper en bruser inni flasken som gjør at ballongen blåses opp. Ballongen sprakk ikke, dette skyltes kanskje at ballongen fikk hull på seg. Hadde vi hatt mer av ingrediensene i flasken ville kanskje en tett ballong ha sprengtes. Hvis troppen hadde vært på hadde kanskje flasken sprengtes.

Hvorfor?: Karbondioksidgass utvikles, derfor ble det trykk i ballongen.

Vulkan (bakepulver, vann, rødmaling)
Hypotesen: Vi observerte et forsøk første dagen som viste at vulkanen ville få utbrudd hvis vi blandet ingrediensene.
Hva skjedde?: Langsomt begynte det å boble, og etter anbefalinger fikk vi tilsette eddik for åskape større reaksjon. Dermed fikk vi et utbrudd i form av bobler som rant over kanten og ned på bordet.

Hvorfor?: Ingrediensene skaper en gass som gjør at de stiger og vil ut av beholderen.

Dag 3:
I dag har vi først vært på tur i fjæra for så en liten tur i skogen.
Vi fant vi fant……

Tarmgrønske, tang og ru

Vanlig strandskjell, hjerteskjell, tårnsneglehus , buttsneglehus, spissneglehus og blåskjell

I skogen

LAND ART
En ide to resultat

Hjertessjel
På tur tilbake fant vi en plass med mange skjell og snegelskjell og ble inspirert til å lage et nytt verk. Vi ville bruke blåskjell som en ramme rundt snegelskjellene. Jobbet med overflaten, tok vekk andre blåskjell for å få fokus på hjerterammen. Fylte tomme plasser med skjell. Vi så at hjertet kom ikke så godt frem som vi ønsket, derfor fylte vi hjertet med lyse snegelskjell.

Knust kjærlighet
Vi fant en masse knuste kopper og asjetter og satt det sammen til et hjerte.  Vi  ville vise at stygge knuste biter kan danne noe vakkert. Den vaffel-liknende steinen i midten ser også ut som et hjerte, og står i kontrast med sitt mønster.

Håpet i fortvilelsen
I det andre land art produktet ville vi sette opp en diagonal komposisjon og flere elementer i en ramme. Steinene og skårene er ¨døde¨ting, mens hestehoven står som det levende håpet i denne innesperrede rammen.  Dette danner en kontrast både i farge og material.

Uendelighet
Vi fant piggtråd som var surret i en sirkel. Deretter la vi de knuste skårene inni for å skape dybde, deretter plasserte vi en rød stein midt i piggtrådballen. Vi danderte hestehov rundt for å sette piggtråden opp mot blomsten for en kontrast mellom mykt og hardt.

Det lekende vannet
Over fjæra er en fontene, vi ønsket å utforske å se hva vi får til. Vi plukket noen strå, grønne blar og hestehov. Flettet de sammen og la de ut på i fontenen. Spennende å se hvordan det ville bli da det var mye bevegelse i vannet.

Vi sitter igjen med følelsen av å igjen bli overrasket over at tenkt resultat ikke blir helt det samme i virkeligheten. Vi har lært at vi må bare prøve oss frem med ulike ideer og ikke kjøre oss fast på en bestemt idè. Kanskje dukker det opp noe nytt?

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum)

er et tre i hestekastanjeslekten, som inngår i såpebærfamilien. Tidligere ble det regnet til en egen familie, hestekastanjefamilien. Til tross for navnet er treet ikke i slekt med kastanje.

Hestekastanjen kan bli 25–30 meter, det kan også bli gammelt, 200 til 400 år. Navnet hestekastanje har det av at frøene er blitt brukt til dyrefôr i uår. Bladene er store, de er sammensatt av 5-7 småblad. Om våren er knoppene på treet klebrige. Hestekastanjen blomstrer i juni, med blomster som er store og hvite med flekker av gult og rødt. Hestekastanje har en frukt som er rund med pigger på, her inne ligger det som blir til kastanjenøtten. Nøttene på hestekastanjen er giftige for mennesker, de kan utløse brekninger og lammelse. Treet hører naturlig til i fjellområder på Balkan, men har spredd seg i Norge, i lavlandet opp til Nordland, fra hager og parkanlegg. Deler av treet er benyttet i naturmedisin (http://no.wikipedia.org/wiki/Hestekastanje).

Share/Save

Snø og is er fine formingsmaterialer! Det viste 1f mange eksempler på i løpet av et par kalde og snørike februardager!

Klovneansikt, tempel, eventyrslott, valentinshjerte, hai og robåt dukket etterhvert fram fra snømassene, - til glede for alle forbipasserende! 

Barna fra nabobarnehagen så ut til å sette ekstra stor pris på de nye lekene!   

Share/Save

(En gave til de som har hørt sangen “stor bølge, liten bølge”)

Her sitter jeg og skriver
Inne på kontoret
Mappen er stor
Veldig stor
Skrivelysten går i bølger

(more…)

Share/Save