Dag 1:
Vår gruppe har tanker om å forsøke å skape et verk som handler om kontraster, rekkeordning og speiling. Vi vil prøve ut disse teknikkene hver for seg, så vel som sammen. Elementer vi vil bruke er blant annet vann, stein, skjell. Vi vil satse på formkontrastene og dybden i naturen. Vi kikket på forskjellige forsøk på internett for å få et innblikk i hva vi skulle gjøre på dag 2.
Dag 2:
Vi prøvde ut forskjellige eksperimenter og forsøk.
Gørr: (Maizenamel og vann)
Hypotesen: Dag 1 så vi på video at en mann gikk fort over et basseng fylt med maizenamel og vann uten å synke ned.


Hva skjedde?: Da vi blandet de to ingrediensene kjentes det først ut som potetmel. Blandingen virket levende; først var den bløt når den var i ro, men straks man rørte den fort stivnet den. Denne prosessen kalles ikkenewtonianske væske. Det er ikke noen forbindelse mellom vannet og melet. Blandet men skilt. I ro er det vannets egenskaper som kommer frem, når vi berører eller slår hardt kommer melets egenskaper fram.
Hvorfor?: Dette skyldes stivelsen i maizenamelet.
Blåse opp ballong (eddik, flaske med tut, natron, vann og ballong)
Hypotesen: Vi tror den vil blåse opp ballongen, kanskje sprenges.
Hva skjer?: Natronet, vannet og eddiken skaper en bruser inni flasken som gjør at ballongen blåses opp. Ballongen sprakk ikke, dette skyltes kanskje at ballongen fikk hull på seg. Hadde vi hatt mer av ingrediensene i flasken ville kanskje en tett ballong ha sprengtes. Hvis troppen hadde vært på hadde kanskje flasken sprengtes.

Hvorfor?: Karbondioksidgass utvikles, derfor ble det trykk i ballongen.
Vulkan (bakepulver, vann, rødmaling)
Hypotesen: Vi observerte et forsøk første dagen som viste at vulkanen ville få utbrudd hvis vi blandet ingrediensene.
Hva skjedde?: Langsomt begynte det å boble, og etter anbefalinger fikk vi tilsette eddik for åskape større reaksjon. Dermed fikk vi et utbrudd i form av bobler som rant over kanten og ned på bordet.



Hvorfor?: Ingrediensene skaper en gass som gjør at de stiger og vil ut av beholderen.
Dag 3:
I dag har vi først vært på tur i fjæra for så en liten tur i skogen.
Vi fant vi fant……
Tarmgrønske, tang og ru




Vanlig strandskjell, hjerteskjell, tårnsneglehus , buttsneglehus, spissneglehus og blåskjell








I skogen




LAND ART
En ide to resultat
Hjertessjel
På tur tilbake fant vi en plass med mange skjell og snegelskjell og ble inspirert til å lage et nytt verk. Vi ville bruke blåskjell som en ramme rundt snegelskjellene. Jobbet med overflaten, tok vekk andre blåskjell for å få fokus på hjerterammen. Fylte tomme plasser med skjell. Vi så at hjertet kom ikke så godt frem som vi ønsket, derfor fylte vi hjertet med lyse snegelskjell.
Knust kjærlighet
Vi fant en masse knuste kopper og asjetter og satt det sammen til et hjerte. Vi ville vise at stygge knuste biter kan danne noe vakkert. Den vaffel-liknende steinen i midten ser også ut som et hjerte, og står i kontrast med sitt mønster.


Håpet i fortvilelsen
I det andre land art produktet ville vi sette opp en diagonal komposisjon og flere elementer i en ramme. Steinene og skårene er ¨døde¨ting, mens hestehoven står som det levende håpet i denne innesperrede rammen. Dette danner en kontrast både i farge og material.

Uendelighet
Vi fant piggtråd som var surret i en sirkel. Deretter la vi de knuste skårene inni for å skape dybde, deretter plasserte vi en rød stein midt i piggtrådballen. Vi danderte hestehov rundt for å sette piggtråden opp mot blomsten for en kontrast mellom mykt og hardt.

Det lekende vannet
Over fjæra er en fontene, vi ønsket å utforske å se hva vi får til. Vi plukket noen strå, grønne blar og hestehov. Flettet de sammen og la de ut på i fontenen. Spennende å se hvordan det ville bli da det var mye bevegelse i vannet.

Vi sitter igjen med følelsen av å igjen bli overrasket over at tenkt resultat ikke blir helt det samme i virkeligheten. Vi har lært at vi må bare prøve oss frem med ulike ideer og ikke kjøre oss fast på en bestemt idè. Kanskje dukker det opp noe nytt?
Hestekastanje (Aesculus hippocastanum)
er et tre i hestekastanjeslekten, som inngår i såpebærfamilien. Tidligere ble det regnet til en egen familie, hestekastanjefamilien. Til tross for navnet er treet ikke i slekt med kastanje.

Hestekastanjen kan bli 25–30 meter, det kan også bli gammelt, 200 til 400 år. Navnet hestekastanje har det av at frøene er blitt brukt til dyrefôr i uår. Bladene er store, de er sammensatt av 5-7 småblad. Om våren er knoppene på treet klebrige. Hestekastanjen blomstrer i juni, med blomster som er store og hvite med flekker av gult og rødt. Hestekastanje har en frukt som er rund med pigger på, her inne ligger det som blir til kastanjenøtten. Nøttene på hestekastanjen er giftige for mennesker, de kan utløse brekninger og lammelse. Treet hører naturlig til i fjellområder på Balkan, men har spredd seg i Norge, i lavlandet opp til Nordland, fra hager og parkanlegg. Deler av treet er benyttet i naturmedisin (http://no.wikipedia.org/wiki/Hestekastanje).
Share/Save