Klasse 1.C hadde på Barnas dag bestemt seg for å innrede Glassgården med pirattema, og det var særs populært både blant barn og studenter å ha tretti sjørøvere hengende rundt i lokalet sammen med fiskegarn, gullmynter og skattekister. Sistnevnte var rekvisitter laget spesielt til vår aktivitet: SKATTEJAKT, hvor barna ved hjelp av skattekart fulgte en løype som ledet frem til den store skatten. For å komme frem til den, måtte barna innom tre sansekister, som gjemte en frukt inni seg. Frukten måtte finnes før veien gikk videre til neste kiste. Løypa startet relativt uskyldig med en kiste fylt med revet avispapir, før man kom videre til en mindre kiste fylt med krem. Den største hindringen fantes i den tredje kisten som var fylt med kokt, grønn spagetti og gummiedderkopper. Mange forvrengte fjes og hyl var å spore etter at små hender forsiktig hadde turt å rote rundt nedi der.

Hva skjedde ellers? Avsynging av kaptein Sabeltann-sanger, slåsskamp mellom sjørøverne og pirater som stadig stjal skattekisten fylte også store deler av dagen.
Kanskje dere lurer på hva skatten var…? En bit melkerull, vel. Stor glede i liten bit.

Share/Save

Stammeleken vår: SHOKOLA BOKOLA GÅ

Det var en gang ei lita hulder som het Hulda. Hun kom opp til Frøset etter en lang reise fra Ibiza. Hun levde av blåbær, og en dag var det noen som satt midt oppi blåbærtua til Hulda. Det viste seg at han het Gorby og også var en som kom fra Ibiza og opp til Frøset for å spise blåbær i august. Etter at de møtte hverandre bestemte de seg for å danne stammen Shokolabokola Gå. De bestemte seg for at det skulle være slik at de skulle være i Norge og oppe på Frøset i august, og leve av blåbær og deretter reise til Ibiza å leve av paraplydrinker.

Da de hadde ankommet Frøset året etter, hadde Goffi, Heppert og Philifjonka satt seg midt oppi blåbærtua til stammen. Da bestemte Hulda og Gorby seg for å verve de inn i stammen. Hulda tok frem en spå, med masse glitter på. Det viste seg at det var noe magisk med den og det var den som avgjorde om de fikk være med i stammen. Hulda begynte å spå de en etter en, tilslutt ble det slik at de alle ble godtatt og var nye medlemmer av stammen. Alle ble glade og den gode nyheten ble godt mottatt av alle. Nå var blåbærsesongen over og alle ble med på å trekke seg tilbake til Ibiza og nyte lange dager med fargerike paraplydrinker.

Nå var tiden kommet for å reise tilbake til Frøset igjen, tiden var inne for å fylle magen med blåbær. Da de hadde reist en stund, kom de endelig tilbake til blåbærtua si, men der satt det en ny person som ville veldig gjerne være med i stammen fordi hun var så ensom. Så det Hulda valgte å gjøre var å ta frem den magiske spåen for aller siste gang. For hvis Bolaka kom inn i stammen var den full tallig. Hulda begynte å spå og glitteret føyk overalt og spåen oppførte seg merkelig men tilslutt kom det et svar og Bolaka ble med i stammen vår. De danset rundt og sang av glede for endelig var stammen full tallig.

Stammeleken vår: SHOKOLA BOKOLA GÅ

Det var en gang ei lita hulder som het Hulda. Hun kom opp til Frøset etter en lang reise fra Ibiza. Hun levde av blåbær, og en dag var det noen som satt midt oppi blåbærtua til Hulda. Det viste seg at han het Gorby og også var en som kom fra Ibiza og opp til Frøset for å spise blåbær i august. Etter at de møtte hverandre bestemte de seg for å danne stammen Shokolabokola Gå. De bestemte seg for at det skulle være slik at de skulle være i Norge og oppe på Frøset i august, og leve av blåbær og deretter reise til Ibiza å leve av paraplydrinker.

Da de hadde ankommet Frøset året etter, hadde Goffi, Heppert og Philifjonka satt seg midt oppi blåbærtua til stammen. Da bestemte Hulda og Gorby seg for å verve de inn i stammen. Hulda tok frem en spå, med masse glitter på. Det viste seg at det var noe magisk med den og det var den som avgjorde om de fikk være med i stammen. Hulda begynte å spå de en etter en, tilslutt ble det slik at de alle ble godtatt og var nye medlemmer av stammen. Alle ble glade og den gode nyheten ble godt mottatt av alle. Nå var blåbærsesongen over og alle ble med på å trekke seg tilbake til Ibiza og nyte lange dager med fargerike paraplydrinker.

Nå var tiden kommet for å reise tilbake til Frøset igjen, tiden var inne for å fylle magen med blåbær. Da de hadde reist en stund, kom de endelig tilbake til blåbærtua si, men der satt det en ny person som ville veldig gjerne være med i stammen fordi hun var så ensom. Så det Hulda valgte å gjøre var å ta frem den magiske spåen for aller siste gang. For hvis Bolaka kom inn i stammen var den full tallig. Hulda begynte å spå og glitteret føyk overalt og spåen oppførte seg merkelig men tilslutt kom det et svar og Bolaka ble med i stammen vår. De danset rundt og sang av glede for endelig var stammen full tallig.

STAMMELEK!

Vi fikk i oppdrag å lage vår egen stamme hvor kun vår egen fantasi satte grensene. Vi bestemte oss for å bringe resten av klassen 6000 år tilbake i tid, til en mystisk stamme som kalte seg “Steinblokkfolket”. Vi bestod av høvdingen “Steinur”, høvdingkona “Huldur”, og de tre barna “Frigar”,”Fosna”, “Fnusia” og trollkonen “Nikkenakka”. Vi var ganske så nervøse før start, men her var det å kaste seg ut i det! Vi forsøkte å bruke sminke og enkle kostymer som bestod av en svart søppelsekk for å gjøre det hele mer virkelighetsnært for vårt gode publikum.

“Steinblokkfolket er oss,

Steinur er vår boss.

Vi jakter med bein, klubbe og stein,

men det går sjelden bra for vi er så gamle og sein.”

HOVEDDOKUMENTASJON: Middag og kos rundt bålet!

Etter en lang og slitsom dag med diverse aktiviteter og stammelek ble det tid for middag og bålkos. På tross av kaldt og vått vær var stemmningen god og humøret var på topp! 

Geir angriper pølsa etter en slitsom dag som høvding.

Etterlengtet varme fra grillene.

På tross av våte lomper og brød har nygrillede pølser aldri smakt så godt.

Nam nam!

Det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær.

PS: Legg merke til Aleksander

KOS RUNDT BÅLET!

Mange nye mennesker og navn å gjøre seg kjent med, og dermed passet det perfekt med en navnlek.
Alle utførte og besto med glans, så nå kan vi forhåpentligvis alle navnene i klassen (Y)

Tusen takk for en koselig tur til Frøset gård. På tross av kaldt og til tider veldig vått vær, er det en tur vi kommer til å huske med smil om munnen!

Mvh, basisgruppe 3 - Jørn, Geir, Janne Elisabeth, Veronika, Elise Kristin og Øydis

Share/Save

Tine, Kari Marte, Isabell og Marita på Frøset (Christine og Renate borte)

Regjeringen fra landet Fruktbar har blitt jaget utenlands fordi de etter å ha gått lei av det lite varierte kostholdet bestående av frukt, smugspiste sjokoladebar og gikk på hamburgerbar i skjul. Da dette ble oppdaget ble regjeringen forvist, og er nå på tur gjennom landet Bærbar som er lokalisert i bymarka nært Frøset Gård. Regjeringen består av:

• Leder under tvil P.A.P.A.Y.A – Politisk Ansvarlig President av Yngre Alder
• Talsmann E.P.L.E.S.K.R.O.T.T  – Eksemplarisk Profesjonell Lekeekspert samt Regelbundet og Tanketom Turnminister
• A.P.R.I.K.O.S – Ansvarlig Partyfikser, Rimelig Ivrig Karaokesanger og Sofasliter
• B.A.N.A.N  – Brevkursutdannet Antidemokratisk Neglelakkavhengig Næringsminister
  

Etter utkastelsen valgte regjeringen å gå av med AFP – Avtalebefengt ForræderPensjon, og vil nå vie alderdommen til pils og prat på Brukbar i Trondheim. Mens de holder leir på Frøset blir de oppdaget av klasse 1. C fra DMMH. Det var viktig for stammen å forsikre seg om at klasse 1. C ikke var de beryktede hodejegerne fra Fruktbar, innbyggerne var nemlig hevngjerrige etter den fryktelige forbrytelsen det var å spise noe annet enn frukt. Da den O`store, lille P.A.P.A.Y.A. var sikker på at de ikke var farlige tilkalte hun resten av sin ærverdige regjering ved hjelp av ropet:

Ana, Ana, Ana

Nas, nas, nas

Ana, Ana, Ana

Nas, nas, nas

Ana

Nas

Ana

Nas

Ana, Ana, Ana

Nas, nas, nas

Regjeringen kommer marsjerende inn med hodene høyt hevet, og synger stammesangen som går på “Fraglerock”- melodien:

Syng med alle mann

Dette er vår stammesang

Vi har ikke land,

Men vi har en sang!

Moral er vi ikke så opptatt av, vi er mer opptatt av å leke og ha det gøy. Men et variert kosthold er jo ikke å forakte i læringssammenheng.

Share/Save

Ett døgn i marka er egentlig ikke mye å skryte av når en sammenligner med Lars Monsens program ”Uten grenser”, men for byjenter med lakenpose og våte joggesko så var det nesten en bragd at vi fremdeles sto oppreist når tidspunktet for hjemreise nærmet seg. Tirsdag formiddag: kanopadling med tilhørende dype samtaler og melkesyreorientering er unnagjort, blaute pølsebrød fra kvelden før har funnet sine eiere og lavvoene er trippelsjekket for gjenglemt smågodt og Ullvangsokker. En kilometer er kort å gå, og vi kan skimte både skibakkene og den malplasserte jordbærselgeren ved hovedveien etter åtte minutters rusling med lavmælte samtaler på tvers av klassen. Praten sentreres omkring temaene dusj, busstider, prisene på de beste soveposene, orienteringsprestasjoner og hvor sterkt man egentlig kan lukte av bål før man blir til sjenanse for andre på bussen. Vi kjenner hverandre bedre nå, og kan dulte borti både basisgruppemedlemmer og andre når vi får øye på en feit frosk i grøftekanten. Det ser ut som om den fryser, vi var heldige som fikk reise på markatur så tidlig i semesteret før frostrøyken siger innover Frøset og bymarka.

Endelig hjem, alle er ferdige med å pakke. Vi må omtrent henge på hverandre for å holde oss oppreist.

Kristin og Charlotte er to trøtte jenter, som også kjører stilen med å pakke i plastikkposer.

Share/Save

Vi er basisgruppe 5 i klasse 1E. Prosjektet gikk over tre dager hvor vi var på skolen og jobbet med landart og ulike eksperimenter, og i fjæra for å finne arter. Det vi har lært i disse dagene kan være nyttig for oss som framtidige førskolelærere.

Del 1, Landart!

Vi gikk en tur på skoleområdet for å finne inspirasjon og impuls til landart. Vårsola viste seg fra sin beste side og vi fikk øye på gulskjæret fra hestehov og grønnskjær av gress under et lag av fjorårets gressplen. Vi ble inspirert og plukket en haug med hestehov. Deretter tvinnet vi gammelt strå til en sirkel slik at det minnet om et fuglereir. Reir finner vi i trær, derfor hengte vi de opp i et grovbarket tre og la hestehovene i sirklene. Slik ble gulfargen fra hestehoven fremhevet. Vi skapte gjentakelse ved å henge opp tre tilsvarende ”reir”.

Del 2, ”Eksprimentering”

Maizenna+vann

Maizenna er en ”ikkenewtoniansk væske”. Blir slik fordi det ikke blander seg, vann er vann, maismelet er fortsatt maismel. Blir slik pga. stivel

sen. Ikke like bra med potetmel. Hardt å klappe på, men flytende når den er i ro. Merkelig konsitens.

Rosiner+mineralvann

Rosinen pakker luften rundt seg, luften/boblene setter på rosinen. Så flyter rosinen opp, pga mindre massetetthet luftboblene forårsaker. Blir som en badering. Så når den flyter, blir luften borte, og den synker igjen.

”Brannslukningsapparat”

Fylte to glass med vann og satte telys i dem. Tente på. I det ene glasset helte vi i litt nyco. Det som skjedde var at glasset med nyco i begynte vannet å bruse. Dermed ble det mangel på oksygen og flammen slukket automatisk. Fancy!

Del 3, ”Arter i fjæra”

Dag tre var vi i fjæra. Her lette vi etter artet som ulike skjell, tang, blomster, snegler, tare, rur etc. her er noe av det vi fant:

Den arten vi fant mest av i fjæra, var blåskjell. Dette er også et skjell med sterke farger som barn ofte finner fort i fjæra.

Blåskjell er en muslingart. Skallene på utsiden er blå/brunsorte, mens de innvendig er lyseblå og hvite. Blåskjellet består av to skjell som åpnes og lukkes ved hjelp av to lukkemuskler. Kun strandkrabben og sjøstjerner har krefter nok til å åpne skallet og spise blåmuslingen. Blåskjell blir brukt både til mat og til agn. De siste årene har det vært debatt om hvorvidt man bør spise blåskjell ettersom de mange steder er forgiftet.

Takk for oss.

Line Mari, Helle, Anette, Inger-Marie og Ragnhild.

Share/Save

Klasse 1E, basisgruppe 1 (Elisabeth, Marthe, Erlend, Sindre og Hanne):

Eksperiment:

Da vi møtte på skolen denne dagen, visste vi at vi skulle drive med eksperimenter. Læreren hadde tatt med diverse materialer vi kunne bruke til å utføre forskjellige eksperimenter. Vi valgte oss ut tre eksperimenter: rosin og Farris, olivenolje og vann, og maizenamel og vann.

Eksperiment 1: Rosin og Farris.

Vi fylte et glass med farris og la rosiner oppi. Rosinene fløt da opp til overflaten en liten stund, før de dalte ned igjen til bunnen, dette gjentok seg gang på gang. Grunnen til at dette skjedde var fordi kullsyren i farrisen bandt seg til rosinene og fungerte som en slags badering, slik at de fløt opp til overflaten. Da rosinene nådde overflaten sprakk boblene (kullsyren) og dermed datt de ned igjen.

Eksperiment 2: Olivenolje og vann.

Vi fylte en beholder med vann og olivenolje, deretter ristet vi det rundt. Så lot vi beholderen stod rolig. Det som skjedde var at olivenoljen fløt opp til overflaten, og dannet et lag på toppen, mens vannet lå under. Eksperimentet viste at det er umulig å blande olje og vann. Olje og vann er nemlig motpoler og vil aldri kunne blandes sammen. Dyr gjør seg også stor nytte av dette. En fugl for eksempel har et naturlig fettstoff på kroppen som gjør at de ikke blir våte og kalde, men holder seg varme uansett vær. De produserer og henter fettstoffet fra sin egen kropp (gompen) og smører seg jevnlig inn for ikke å fryse i hjel.

Eksperiment 3: Maizenamel og vann.

Vi blandet maizenamel og vann i en bolle. Blandingen så helt flytende ut, men når vi kjente på den oppførte den seg ikke slik en veske skal oppføre seg. Når vi tok hånda forsiktig ned i bollen, var vesken tykk og flytende. Men jo mer trykk vi gav på mot vesken, jo hardere oppførte den seg tilbake mot oss. Hvis vi bevegde hånda fort nede i bollen, ble den bare sittende fast. Når vi la litt av veska i hånda forble den flytende ved rolige bevegelser, mens helt hard ved bråe bevegelser. Konklusjonen fra dette forsøket er at mazenamelet og vannet som vi trodde vi hadde blandet helt sammen (fordi det så slik ut), har egentlig ikke blitt blandet sammen i det hele tatt. De får ingen forbindelse med hverandre. Og derfor ser vi også to forskjellige sider ved blandingen; når det er i ro ser vi vannet i det, og når det er bevegelse ser vi melet/stivelsen.

Landart:

I dag hadde vi en spennende utflukt i fjæra. Basisgruppene fikk i oppgave å lage et landart – verk. Vi bestemte oss for å komme opp fra bakkenivå. Vi valgte oss et tre vi syns passet som lå litt i utkanten av fjæra, et flott seljetre. Videre hentet vi masse tang fra fjæra som vi dekorerte treet med. Til slutt brukte vi hvite steiner for å skape en kontrast til treet og tangen.

Vi fikk også utdelt noen arter å se etter. Her er noen av artene vi fant.

Share/Save

Klasse 1E, gruppe 6.

Del 1

Arter i fjæra

28. April gikk vi oss en tur til Rotvollfjæra for å se om vi fant ulike arter i naturen ved fjæra. Det var strålende vær og fjære når vi kom frem. Vi så både i sjøen, ved tanga og i skogen og fant etter hvert et par forskjellige arter.

Artene vi fant

De artene vi fant var: hestehov, rur, butt strandsnegle, vanlig sandskjell, blåskjell, spiss strandsnegle,hjerteskjell, grisetang, blæretang og tarmgrønske.

Tarmgrønske, også kalt Enteromorpha er i grønnalgeslekten som omfatter ca. 10 arter i Norge. Man kan finne den i både saltvann og brakkvann. Algene består av to cellelag som er atskilt slik at algen blir hul og gassfylt, grenet eller ugrenet avhengig av arten. Slekten er representert med flere arter langs hele kysten og er vanligst i brakkvann og i forurensede områder med næringsrikt vann.

Land Art

Den sterke grønnfargen til tarmgrønsken trakk oss raskt ned til vannkanten. Nede ved vannet var sanden ren og steinfri, og vi begynte å tegne i sanden med pinner. Barndommens minner kom strømmende på, og da ordet “paradis” ble nevnt, lyste alles ansikter opp. “Vi lager paradis av tarmgrønske og blåskjell!”. Og slik ble det til at fem unge jenter ble iskalde på fingrene av å plukke all tarmgrønsken og alle blåskjellene som de kunne finne i fjæra. Blomster måtte vi jo også ha, så to av jentene ble sendt for å renske skogen for hestehov.

Vi tegnet opp et paradis, la tarmgrønsken på kantene, og fylte rutene med blåskjell. For å skape kontraster, fylte vi den ene ruten med hestehov. Gul er en sterk farge, som igjen skaper en kontrast til det grønne. Vi samlet blåskjellene og hestehovene i rette ruter. Dette skapte et ryddig bilde, med både gjentagelse og rekkeordning.

Til tross for kalde fingrer, hadde vi det veldig gøy i fjæra. Vi måtte si oss fornøyde med kunstverket vårt.

Men som vi alle vet, varer ikke Land Art evig: “Fort! Ta bilde før den forsvinner!”.

Del 2 - Eksperimenter

Rosiner og farris

Utstyr: Et glass med farris og en pakke rosiner.

Fremgangsmåte:

Vi la rosiner oppi et glass med farris, og ventet spent på hva som kom til å skje. Rosinene begynte å bevege seg opp og ned, noe vi syntes var veldig morsomt. “De danser jo!”

Hypotesen vår var at rosinene kom til å svulme opp og bli større, men det var altså ikke dette som skjedde. Kullsyren festet seg til rosinene, som igjen gjorde at de bevegde seg slik de gjorde. Da de mistet kullsyren som satt fast, falt de så ned til bunnen av glasset. Når det blir en slik sprekk på overflaten, forsvinner lufta, og det er altså grunnen til at rosinene synker.

Brannslukningsapparat

Utstyr: To telys, to store boller med vann, Nyco, fyrstikker

Fremgangsmåte:

Vi fylte to boller med vann, og tente på et telys som vi lot flyte i hver av bollene. I den ene bollen helte vi Nyco i vannet. Lyset som fløt i vannet med Nyco i, ble slukket, mens det andre lyset fortsatte å brenne. Hvorfor?

Vannet reagerte med Nyco og dannet dermed gass som igjen kvelte flammen på lyset. Gassen som oppstod var nemlig CO2, som vi også kan finne i brannslukkingsapparater.

Share/Save

Dag 1:
Vår gruppe har tanker om å forsøke å skape et verk som handler om kontraster, rekkeordning og speiling. Vi vil prøve ut disse teknikkene hver for seg, så vel som sammen.  Elementer vi vil bruke er blant annet vann, stein, skjell. Vi vil satse på formkontrastene og dybden i naturen.  Vi kikket på forskjellige forsøk på internett for å få et innblikk i hva vi skulle gjøre på dag 2.
Dag 2:

Vi prøvde ut forskjellige eksperimenter og forsøk.
Gørr:  (Maizenamel og vann)

Hypotesen:  Dag  1 så vi på video at en mann gikk fort over et basseng fylt med maizenamel og vann uten å synke ned.

Hva skjedde?: Da vi blandet de to ingrediensene kjentes det først ut som potetmel. Blandingen virket levende; først var den bløt når den var i ro, men straks man rørte den fort stivnet den. Denne prosessen kalles ikkenewtonianske væske. Det er ikke noen forbindelse mellom vannet og melet. Blandet men skilt.  I ro er det vannets egenskaper som kommer frem, når vi berører eller slår hardt kommer melets egenskaper fram.
Hvorfor?:  Dette skyldes stivelsen i maizenamelet.

Blåse opp ballong (eddik, flaske med tut, natron, vann og ballong)
Hypotesen: Vi tror den vil blåse opp ballongen, kanskje sprenges.
Hva skjer?:  Natronet, vannet og eddiken skaper en bruser inni flasken som gjør at ballongen blåses opp. Ballongen sprakk ikke, dette skyltes kanskje at ballongen fikk hull på seg. Hadde vi hatt mer av ingrediensene i flasken ville kanskje en tett ballong ha sprengtes. Hvis troppen hadde vært på hadde kanskje flasken sprengtes.

Hvorfor?: Karbondioksidgass utvikles, derfor ble det trykk i ballongen.

Vulkan (bakepulver, vann, rødmaling)
Hypotesen: Vi observerte et forsøk første dagen som viste at vulkanen ville få utbrudd hvis vi blandet ingrediensene.
Hva skjedde?: Langsomt begynte det å boble, og etter anbefalinger fikk vi tilsette eddik for åskape større reaksjon. Dermed fikk vi et utbrudd i form av bobler som rant over kanten og ned på bordet.

Hvorfor?: Ingrediensene skaper en gass som gjør at de stiger og vil ut av beholderen.

Dag 3:
I dag har vi først vært på tur i fjæra for så en liten tur i skogen.
Vi fant vi fant……

Tarmgrønske, tang og ru

Vanlig strandskjell, hjerteskjell, tårnsneglehus , buttsneglehus, spissneglehus og blåskjell

I skogen

LAND ART
En ide to resultat

Hjertessjel
På tur tilbake fant vi en plass med mange skjell og snegelskjell og ble inspirert til å lage et nytt verk. Vi ville bruke blåskjell som en ramme rundt snegelskjellene. Jobbet med overflaten, tok vekk andre blåskjell for å få fokus på hjerterammen. Fylte tomme plasser med skjell. Vi så at hjertet kom ikke så godt frem som vi ønsket, derfor fylte vi hjertet med lyse snegelskjell.

Knust kjærlighet
Vi fant en masse knuste kopper og asjetter og satt det sammen til et hjerte.  Vi  ville vise at stygge knuste biter kan danne noe vakkert. Den vaffel-liknende steinen i midten ser også ut som et hjerte, og står i kontrast med sitt mønster.

Håpet i fortvilelsen
I det andre land art produktet ville vi sette opp en diagonal komposisjon og flere elementer i en ramme. Steinene og skårene er ¨døde¨ting, mens hestehoven står som det levende håpet i denne innesperrede rammen.  Dette danner en kontrast både i farge og material.

Uendelighet
Vi fant piggtråd som var surret i en sirkel. Deretter la vi de knuste skårene inni for å skape dybde, deretter plasserte vi en rød stein midt i piggtrådballen. Vi danderte hestehov rundt for å sette piggtråden opp mot blomsten for en kontrast mellom mykt og hardt.

Det lekende vannet
Over fjæra er en fontene, vi ønsket å utforske å se hva vi får til. Vi plukket noen strå, grønne blar og hestehov. Flettet de sammen og la de ut på i fontenen. Spennende å se hvordan det ville bli da det var mye bevegelse i vannet.

Vi sitter igjen med følelsen av å igjen bli overrasket over at tenkt resultat ikke blir helt det samme i virkeligheten. Vi har lært at vi må bare prøve oss frem med ulike ideer og ikke kjøre oss fast på en bestemt idè. Kanskje dukker det opp noe nytt?

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum)

er et tre i hestekastanjeslekten, som inngår i såpebærfamilien. Tidligere ble det regnet til en egen familie, hestekastanjefamilien. Til tross for navnet er treet ikke i slekt med kastanje.

Hestekastanjen kan bli 25–30 meter, det kan også bli gammelt, 200 til 400 år. Navnet hestekastanje har det av at frøene er blitt brukt til dyrefôr i uår. Bladene er store, de er sammensatt av 5-7 småblad. Om våren er knoppene på treet klebrige. Hestekastanjen blomstrer i juni, med blomster som er store og hvite med flekker av gult og rødt. Hestekastanje har en frukt som er rund med pigger på, her inne ligger det som blir til kastanjenøtten. Nøttene på hestekastanjen er giftige for mennesker, de kan utløse brekninger og lammelse. Treet hører naturlig til i fjellområder på Balkan, men har spredd seg i Norge, i lavlandet opp til Nordland, fra hager og parkanlegg. Deler av treet er benyttet i naturmedisin (http://no.wikipedia.org/wiki/Hestekastanje).

Share/Save