OK. Lang historie kort: jeg er fortsatt i Norge, har utsatt praksisen min, og kommer til å blogge om andre ting istedenfor.
I dag tenkte jeg å skrive noe om et tema som dessverre enda er litt tabu. Det er ikke alltid det går slik som planlagt. Eller slik som man vil. Eller begge deler, om du vil. Noen ganger møter man veggen. Man kan ikke noe for det, slik er livet. Noen ganger kommer det når du ikke har noe spesielt fore, andre ganger når du har planlagt noe lenge som du ser fram til med spenning og glede. Noen ganger er det ingen åpenbare grunner heller. Uansett er det aldri morsomt.
Så hva skal man gjøre når ting går litt trått? Bare sette seg ned å gi opp? Selvfølgelig ikke! Ofte er det sikkert nok å snakke med venner eller familie, men av og til trenger man en nøytral person å snakke med.
Vi har en studieveileder ved DMMH – hun har kontor i andreetasjen, like over gangen for biblioteket, nærmere bestemt rom 208 (åpningstider: tirsdager og torsdager kl. 12.30 - 15.30). Hun kan hjelpe deg med motivasjonen, eller permisjonsrettigheter. Hun kan også veilede deg i din livssituasjon og henvise deg til andre instanser (som lege, sosionom, pyskolog og lignende). Eller du kan ta direkte kontakt med SiTs helsetilbud, du ringer for å få en registreringssamtale for å kartlegge behov, dette skal du få innen 1-2 uker, så tar man det derfra.
Om du har funnet ut at du trenger tid utenom studiet, enten på egen hånd eller fra veiledning, kan du finne skjemaer for utsettelse av praksis og søknad om permisjon her.
Og nå til linjeprofilalibiet: som student på natur- og friluftslinja må jeg nok tilføye at å være ute i skog og mark er balsam for sjelen. Helt reseptfritt, og uten negative bivirkninger! Hvis ikke får jeg en haug med klagemailer fra foreleserne mine. Bymarka er et flott turområde. For å komme seg dit kan man for eksempel ta buss fra sentrum til Skistua (linje 10), eller Granåsen (ganske nært Frøset, linje 19), eller ta trikken opp til Lian. Eller Estenstadmarka (linje 5 og 9). Jeg er ingen vandrende reklameplakat, selv om det kan se sånn ut, så rutetider og slik må du greie å finne ut selv.
Ellers noe som kan få deg i bedre humør er å trene. Det er grusomt billig for studenter å trene her i byen, såfremt man gjør det på ett av NTNUI sine treningssenter. Om du ikke allerede har fått deg treningskort, koster det deg under femhundrelappen å trene resten av semesteret. Vi har også et treningsrom her på skolen, men det er dessverre ikke så veldig oppdatert. Det ryktes at det er noen som vil gjøre noe med den saken, så det kan jo bli spennende å se.
Share/Save
23. June 2008 Kl. 16.01
I snart to år har vi hatt tilbud om å trene i lunsjen - tre ganger i uken blir vi motivert, utfordret, presset og rost av vår personlige trener Ellen Beate Sandseter. Hun er rå, kjempesterk, blid og litt av en inspirator!
28. January 2008 Kl. 20.28