Vi er i slutten av en noe slitsom eksamens/mappe/praktisk periode, men det er allikvel tid til å ta en liten pust i bakken. Torsdag 29/05 arrangerte Student Rådet en avslutningsgrillfest for alle studenter på DMMH som har vært i, eller er i verv i det foregående skoleåret.

Været var virkelig på vår side, og vi koste oss sammen med 25 eller flere varmegrader!

Vi var tilsammen litt over 20 personer som koste oss med pølse, kotelett og potetsalat for å nevne noe.

En koselig avslutning på en flott dag!

Share/Save

Etter at jeg kom til England har det skjedd så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang! Jeg har opplevd en nokså annerledes måte å drive barnehage på enn det vi gjør i Norge. Det er større fokus på tall, matematiske begreper og bokstaver enn det jeg har opplevd i Norge.

På den andre siden er utearealet flatt og med mange restriksjoner som ofte forvirrer meg. En dag fikk jeg for eksempel dette spørsmålet fra et av barna: ”Why are you on the grass?” For meg er det helt naturlig at når de først har en stor gressplen, så skal den brukes, men personalet har bestemt at man ikke skal gå på gresset fordi barna ikke kan vite når det er vått og når det er tørt. Hvis gresset er vått blir det nemlig gjørmete, og da kan barna bli skitne. Det er visst farlig.

Noe annet jeg har erfart er at det kan være både gøy og lærerikt å leke med maten. Nå tenker du kanskje at det kan man da ikke gjøre, men hvorfor ikke? Toåringene syntes i alle fall å få mye ut av det. Temaet var utforsking av pasta.

Barna fortalte om hvordan det føltes å ta på, så ut, luktet, hørtes ut når de slapp det ned og enkelte ville også smake selv om det ikke var lov. Etter hvert så jeg også mye matematisk aktivitet, som telling, beskrivelse av form, mengde, størrelse osv. Et av barna samlet all spagettien til en enorm ”Christmas Pudding”! Jeg tror nok jeg har forandret synet mitt på bruksområdet til pasta.

Share/Save

Etter en velfortjent (faktisk) påskeferie, er det nå tid for praksis igjen. På planen framover står tverrfaglig temaarbeid. Dette skal i 2.års praksis foregå over 2-3 uker, og skal inkludere flere fag (i mitt tilfelle spesielt musikk, drama og forming).

Det er også kjekt å kunne bruke barnas innspill og medvirkning når man skal gjennomføre et prosjekt. Hvordan gjør man egentlig dette på småbarn? Da vi hadde praksisseminar (en samling under praksis for å dele erfaringer) i klassen, spøkte en kompis i klassen at han hadde prosjekt “kaffebønner”, noe som utløste latterkrampe hos undertegnede (det skal nevnes at min kamerats egentlige prosjekt handlet om drager, men dog, for en fantastisk ide).

For hva hvis barna faktisk hadde vært veldig interessert i kaffe? Det er jo ikke så rart, så ofte som vi voksne sitter der med kaffekoppen. Hvordan lukter kaffe? Hvordan smaker det? Nei, ingenting er faktisk for dumt så lenge det interesserer barn. Men jeg har vært heldig, for min herlige barnegruppe synes kråka er så spennende. 10 1-3 åringer som etter tur deler sin fasinasjon for de mange kråkene som tripper utenfor det lave vinduet på avdelinga. Og når kråka i tillegg tar turen i søppeldunken for å stjele en bæsjebleie, ja, da kan jeg love at det ble liv og mye snakk om “dåka” og “krakra” og ikke minst den oppspiste bleien som lå der en tidlig morgen.

Vi skal lage kråke, se på kråka, høre på kråka, leke at vi er kråka, og andre “ting i lufta” (som prosjektet heter). For hvem vet, kanskje dukker det også opp et fly, eller kanskje en dompap i løpet av ukene? Det kan vel fort bli for mye kråke.

Men KRA KRA sier jeg bare.

Her er en liten smakebit:

Share/Save

“Barna kikka rart paa oss, naar vi ville ut aa leike i plaskregn!”

“Volleyball!”

“I barnehagen”

“Der satt du ja!”

Skolen

Vet du om eller skriver du en blogg som bl.a. har det å gå på DMMH som tema så si fra! Vi har laget en “Blogger av DMMH-mennesker”-seksjon til høyre på siden her… og det trenger ikke være fullt så eksotisk som de som omtales her

Share/Save

Nå er det noen dager siden vi kom hit til Leamington i England. Her går det både opp og ned, men slik som dere ser her, går det iallefall fremover for noen.



Når leketøysbutikker har et slikt budskap skjønner man fort at pedagogikken her kan være noenlunde annerledes enn det vi er vant til. Men igjen: nok et bevis på at lek og lek og læring går hånd i hånd stort sett over hele verden:)

For de som ikke vet det er vi på praksis i England. Vi kom 1.februar, men begynner ikke praksis før den 20. Mer om praksisen kommer da.

Best regards and with love.
Johanne og Aina.

Share/Save

Det har vært stille rundt blogginga mi i det siste. Grunnen til det er jo at jeg er i praksis og tastinga på pcen går ofte til praksisfortellinger, refleksjoner, bachelorskriving i stedet for blogging og andre 2008-ting. Jeg har det ganske bra i praksis. Er på en småbarnsbase med en herlig gjeng på 1 og 2 år. Jeg var litt skeptisk til dette basegreiene, men det går jo kjempebra. Jeg har nettopp begynt på min 4 uke i praksis.. og det vil si at det bare er en kort uke igjen.
I dag var min første lederdag, og du kan tenke deg det er vanskelig å få oppmerksomhet når jeg er omringet av 35 småtasser, 4 assistenter, 4 førskolelærere, en annen student og vikarer som kommer og går. Jeg deler ansvaret med en annen førskolelærer som er en kjempeflink og innarbeidet dame så i dag var det egentlig bare å ha hodet på rett plass og ta initiativ til det jeg visste ville bli en del lederansvar. Det gikk kjempebra i dag, og det gode oppi alle disse menneskene er jo at jeg for en helt ny ledererfaring, både i samarbeid med en annen førskolelærer, samt på base.

Det er også nytt for meg å ha praksis på småbarnsbase/avdeling. Det er helt utroolig koselig da.
I starten var det jo sånn atte jeg følte meg litt til overs. Hva kan jeg finne på med de minste? Men med tiden ble de trygge på meg og ting begynte å gå bra. De gir enormt mye glede og kjærlighet der de gliser, sier navnet mitt for første gang og kaster seg rundt halsen min når jeg sitter på gulvet. Det er ikke like lett å skjønne hva de sier alltid, men når jeg plutselig hører:
“Tatti?” så smelter hjertet mitt.

Som dere hører så har jeg det ganske bra. Er meget fornøyd med øvingslæreren min (for dere som ikke vet hva det er, så er det førskolelæreren som følger og veileder meg i barnehagen) og resten av personalet også.

Merker at jeg begynner å bli klar for å ha min egen avdeling eller base. Det er mye som sitter inne så denne perioden bruker jeg på å fylle opp med det jeg ikke kan så godt fra før.

Neste uke er det karneval så jeg må sette meg litt i tenkeboksen for å finne meg et bra antrekk til den dagen.

Håper alle andre har en like bra start på året som meg:)

Share/Save

OOOOOKEEEEJ!

Nå er det faktisk bare en uke til jeg reiser faktisk, og det er faktisk ikke lenge til. Faktisk så har jeg funnet ut at tiden så fort, at jeg snart er i England. Det er faktisk ganske skummelt. Jeg vet faktisk at jeg sier faktisk hele tiden. Men faktisk er det slik at jeg synes ordet faktisk faktisk er et ganske fint ord. Barn bruker det ofte f.eks. Ja med det er jo sånn FAKTISK. Ganske viktig faktisk.

Og jeg skal faktisk reise snart. Det er verdens største faktisk.

I det siste har jeg fulgt CC-kurset. Det blir spennende å se hvordan barnehagen i England fungerer, hva annerledes gjør de der i forhold til Norge, hvordan er barndommen i England? Jeg gleder meg generelt til å få være masse sammen med barn igjen. Spesielt de som (i følge Tina, som reiste i fjor) kommer til å se på meg og si “Excuse me miss, but you talk funny”.

Jeg har også jobbet en del med studentrådet. Det blir FAKTISK ganske kjipt å reise ifra. Jeg har liksom ikke lyst å slippe opp. I dag hadde vi møte, og det er så utrolig deilig at det er så mange som engasjerer seg her på DMMH. Vi har så mange muligheter, som det bare er å hoppe ut i. Vi har faktisk så mange tilbud at noen står tomme. Klatreklubben og fotoklubben feks. Vi har masse ressurser, håper alle innser at vi har de og begynner å bruke de snart! Hadde det ikke vært for at jeg reiser, skulle jeg jammen meg slått meg løs i mørkerommet på skolen og fremkalt noen gamle svart/hvitt filmer som ligger her hjemme. M-hm!

Når vi snakker om studentrådet så symboliser logoen litt det jeg føler akkurat nå. At jeg er et lite tog som tøffer framover i denne verden. To be continued!

Tøff tøff:)

Share/Save

Hei!
Godt nyttår til alle sammen!

Nå er jeg inne i min siste praksisperiode som student ved DMMH. Som ventet er det mye å gjøre, men samtidig innmari artig!
To lederuker hørtes så mye ut før jeg skulle starte i praksis, men nå virker det veldig riktig. Det er så spennende å øve seg på førskolelærerrollen, og se hvordan det er på ordentlig. Vi lærer ikke det gjennom å lese pensum, må ut i barnehagen og oppleve det selv

Noe av det fine med denne praksisen er at mye er opp til oss selv. Vi får friere tøyler av øvingslærer og kan bruke tida på det vi føler er viktig. Det har også mye å si at en kommer i praksis sammen med noen andre studenter som en samarbeider godt med, og det har heldigvis jeg gjort:)

Vi har så mye planer at jeg veit ikke om vi får gjennomført alt, vi får se. Det blir folkemusikk som tema, med folkeeventyr og folkedans og folkemusikk. Tror det blir kjempespennende! Barnehagen har et stort musikkrom med scene der vi kan boltre oss sammen med barna, og vi har planer om å få til en forestilling i løpet av praksis der vi kan kle oss som tusser og troll og huldre og andre morsomme skikkelser. Det er på en måte vi selv som setter grensene for hva vi får til, og det er bra.

Kommer tilbake med oppdateringer om hvordan praksis går!

Share/Save