STAMMELEK!

Vi fikk i oppdrag å lage vår egen stamme hvor kun vår egen fantasi satte grensene. Vi bestemte oss for å bringe resten av klassen 6000 år tilbake i tid, til en mystisk stamme som kalte seg “Steinblokkfolket”. Vi bestod av høvdingen “Steinur”, høvdingkona “Huldur”, og de tre barna “Frigar”,”Fosna”, “Fnusia” og trollkonen “Nikkenakka”. Vi var ganske så nervøse før start, men her var det å kaste seg ut i det! Vi forsøkte å bruke sminke og enkle kostymer som bestod av en svart søppelsekk for å gjøre det hele mer virkelighetsnært for vårt gode publikum.

“Steinblokkfolket er oss,

Steinur er vår boss.

Vi jakter med bein, klubbe og stein,

men det går sjelden bra for vi er så gamle og sein.”

HOVEDDOKUMENTASJON: Middag og kos rundt bålet!

Etter en lang og slitsom dag med diverse aktiviteter og stammelek ble det tid for middag og bålkos. På tross av kaldt og vått vær var stemmningen god og humøret var på topp! 

Geir angriper pølsa etter en slitsom dag som høvding.

Etterlengtet varme fra grillene.

På tross av våte lomper og brød har nygrillede pølser aldri smakt så godt.

Nam nam!

Det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær.

PS: Legg merke til Aleksander

KOS RUNDT BÅLET!

Mange nye mennesker og navn å gjøre seg kjent med, og dermed passet det perfekt med en navnlek.
Alle utførte og besto med glans, så nå kan vi forhåpentligvis alle navnene i klassen (Y)

Tusen takk for en koselig tur til Frøset gård. På tross av kaldt og til tider veldig vått vær, er det en tur vi kommer til å huske med smil om munnen!

Mvh, basisgruppe 3 - Jørn, Geir, Janne Elisabeth, Veronika, Elise Kristin og Øydis

Share/Save

Torsdag 11.06 hadde jeg en kronikk i Dagbladet som omhandler Stortingsmelding nr. 41, «Kvalitet i barnehagen». Følg linken for å lese kronikken.

Tematikken ble tatt opp på lederplass i Dagbladet 12.6, “La barn være barn”

og av politisk redaktør Marie Simonsen mandag 15. juni. “Mange får beskjed om at barna deres ikke holder mål”

Share/Save

Snø og is er fine formingsmaterialer! Det viste 1f mange eksempler på i løpet av et par kalde og snørike februardager!

Klovneansikt, tempel, eventyrslott, valentinshjerte, hai og robåt dukket etterhvert fram fra snømassene, - til glede for alle forbipasserende! 

Barna fra nabobarnehagen så ut til å sette ekstra stor pris på de nye lekene!   

Share/Save

Jeg nappet med meg kameraet i det jeg løp ned trappene for å få et ord med disse “drageløperne”. Damene kunne fortelle at de jobbet med et tverrfaglig prosjekt i naturfag og matematikk der oppgaven var å lage en drage som flyr.

Prosjektet viste seg å omfatte både prosjektbeskrivelse, arbeidstegninger samt matematiske og fysiske beregninger for å lage en flygedyktig drage. I tillegg skulle det presenteres en vurdering av hvordan dette prosjektet kunne vært brukt i barnehagen og hvilke aldersgrupper som kunne deltatt.

Tusen takk til studentene Kristin Steigedal Hals, Hilde Kvernstad, Tina Hanger Bye, Pia Christine Schei som stilte opp til fotografering og som fortalte om prosjektet.

I dagene som fulgte etter at den første dragen passerte vinduet mitt har det passert flere. Dragene har vært i ulike farger og former, men mer eller mindre flyvedyktige har de vært alle sammen.

Share/Save

Oppfølging av blogg: Påbud om hjelm i lek?

For meg er dette en prinsippdebatt. I innslaget ser vi barn som sitter på akematter (dvs. lav fallhøyde), og aker i en bakke med litt snø og is med polstrede gjerder og lekeapparater i enden av bakken. Hvor risikofylt dette er er selvsagt et skjønns-spørsmål, men hvis man skal legge seg på den bekymringsfulle tankerekken så er det flere ting som i verste fall kan gå galt… jeg har nevt ryggskader og nakkeskader (ryggsøylen er forbundet med hjernen, og invalidisering og evt død kan også oppstå ved en skade der). For ikke å snakke om den faren selve hjelmen utgjør når 4-6 unger aker tett i tett sammen på en akematte og lett kan dunke inn i fjeset (nese, tenner, øyne..) til hverandre. Vi vet at sikkerhetsutstyr kan gi en ‘falsk’ trygghet, eksempelvis når off-pist-kjørere tar noen ekstra sjanser i skredfarlig område fordi de har med seg skredsøker i lomma… Det er ikke sikkert at ungene i denne barnehagen leker anderledes med hjelm enn de ville gjort uten, men det er helt sikkert at de ikke får den samme nære og intense erfaringen med elementene snø og is i dette tilfellet. Jeg vil gjerne at også vår oppvoksende slekt skal ha kjent elementene på kroppen og blitt i stand til å mestre dem på en fornuftig og hensiktsmessig måte. Skal det gå til så må vi heise et advarselsflagg noen ganger. Hva skjer nå når alle bekymrede foreldre ser på NRK at en barnehage har innført hjelmpåbud? De tar nok en ekstra titt på deres egen lille håpefulles akebakke i barnehagen…, -og hvor går grensen for når foreldre kan gi barnehagen påbud om å innføre påud om hjelm? Og hva hvis det oppstår en skade i en barnehage som IKKE har hjelm?…Prinsippet jeg er opptatt av er at vi ved å innføre slike tiltak et sted fort kan oppnå en ‘ild i tørt gress’ reaksjon hvor mange barnehager kaster seg på denne ‘føre var’ bølgen, - fordi de vil unngå å komme i en situasjon hvor de må forsvare hvorfor de ikke har hjelm når den og den har det. Jeg mener det er (om enn ikke helt hundre prosent klar og tydelig) en grense mellom aktiviteter som skøyter på skøytbanen, slalåm i slalåmbakken, sykling i trafikken osv. hvor sikkerhetsutstyr beskytter barna fra skader de kan få ved uforutsette hendelser eller andre aktører (ofte voksne med bil, nye slalåmski el.) som bruker den samme ‘aktivitetsarenaen’. Jeg villle heller stilt spørsmål om det ALLTID er behov for at unger har på seg sykkelhjelm når de sykler (ganske upolitisk spørsmål nå til dags…), eksempelvis inne på et barnehageområde, men ser samtidig poenget med at dette danner en vane for bruk av hjelm som gjør at de husker å ta den på når de skal sykle ute i trafikken…
Jeg sier ikke at dette er et enkelt spørsmål, men det er en viktig prinsippdebatt! Som du nevner, Johannes, så blir det interessant å se hva som skjer med hjelmene når snøen har forsvunnet. Jeg tror nok de forsvinner når lekeplassen er uten snø, men jeg ville sagt at hvis hjelmene ikke forsvinner den FØRSTE dagen ISEN er borte, så burde alle fornuftige voksne reagere. Jeg har imidlertid mine tvil….NRK klippet viser jo at barna ikke har hjelm BARE når de aker, men også når de leker med bøtte og spade og i dukkestua på området…
…Og at alternativet kan være at de ikke får leke ute i det hele tatt viser hvor viktig det er at vi tar denne debatten…før vi fortere enn vi aner ender opp med amerikanske forhold…da blir nok ‘flisa’ mye vanskeligere å snu! Der bør vi være ‘føre var’!

Share/Save

Ja, da kom det første eksempelet på at barn må ha hjelm på seg når de er i lek på uteområdet i en barnehage i Norge… http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/86339 Ungene ser ut til å være godt opplært i at det er verdens mest naturlige ting å bruke hjelm når man leker ute… Når ble det det?- Er det mulig? tar jeg meg i å tenke, men det er jo lenge siden vi så eksempler på barnehager hvor barna måtte ha redningsvester på seg når de lekte ved vannkanten og i fjæra, så overraskelsen burde vel ikke være så stor. Sikkerhetsforskriftene for lekeplassutstyr fra 1996 måtte jo også revideres etter kort tids funksjon for å tilpasses sykkelhjelmene som ungene hadde på seg når de lekte på lekeplasser…

Vi nordmenn liker å se på oss selv som er folkeferd med sunne og barske verdier hvor friluftsliv og nærkontakt med naturen er viktige elementer i vår nasjonale kultur, men hvor er vi i ferd med å bevege oss? Hvilken nærkontakt med naturen og omgivelsene får barn som er polstret med støtdempere både her og der, og med en stor ishockey-hjelm på hodet? Og minst like viktig: hvordan skal polstrede og overbeskyttede barn kunne få en optimal fysisk og mental stimulering? Forskning viser at det å få ta risikoer i lek er en naturlig del av barns utforskertrang - det er deres måte å bli kjent med omgivelsene på, finne ut hva som er trygt og hva som er farlig, og hva deres kropper er i stand til å mestre fysisk og hva de tør. Dette har fra den tidlige morgen vært menneskenes innebygde måte å sørge for overlevelse på gjennom å øke egen risiko-mestring. I tillegg tyder nyere forskning på at når barn får gjøre spennende og risikofylte aktiviteter så har det en antifobisk effekt. Innenfor lekens forholdsvis trygge rammer lærer man seg å ikke være redd for høyder, vann, separasjon, fart, osv. fordi man gradvis møter risikoene og mestrer dem etterhvert.

Vel, nå skal det jo sies at barna i NRK-klippet fikk utfolde seg ganske fritt - bare de hadde på seg hjelm… Men hvert lite skritt i feil retning er et for mye etter min mening! Hjelmer er sikkerhetsutstyr - det hører ikke hjemme i barns naturlige lek! Det er farlig å slå hodet. Det er farlig å få et kraftig støt i ryggen også. Det neste skrittet er kanskje at barna skal ha ryggskinne når de aker? Ja, for hvor går grensen for hva som er for mye sikkerhetsutsyr? Baselederen i klippet kunne fortelle at de ennå ikke hadde opplevd at barn skadet seg i hodet. Dette var altså et ‘føre var’-tiltak. Hvis ‘føre var’-prinsippet får ta styring over hvordan vi voksne organiserer og begrenser barns lek og frie utfoldelse kan vi bare ta en titt over dammen til USA, eller sørover til Australia, så får vi grelle eksempler på hvordan grensen for overbeskyttelse og sikring av barn blir uendelig. Mange der misunner faktisk oss nordmenn i at vi lar barna våre få så frie tøyler i lek, og at vi kan tilby dem så spennende og stimulerende lekemiljø og lekeopplevelser som faktisk (ihvertfall hittil) har kunnet her i Norge.

Paal Christian har nevt det før i sin blogg: Noen barnehager vil ikke ha ansatte med fremmedlegemer i ansiktet, og alle barnehager må ha støtsikker sand. Sørvendte rutsjebaner må bort (de kan bli varme i solen!), høyden på klatrestativet må ikke være for stor, og det må være umulig å klatre der det ikke er ment å klatre, åpninger i lekeplassutstyret må være så store at en sykkelhjelm kan passere, ….listen vokser og vokser. Noen barnehager bruker som nevnt redningsvester ved vann, og nå - hjelmer i uteleken. Faktum er at internasjonal skadestatistikk har vist at etter at sikkerhetsforskriftene for lekeplassutstyr har trådt ikraft så har ulykkesstatistikken på lekeplasser stått på stedet hvil…den har hverken gått opp eller ned…og det er fordi barn søker spenning og utfordring okke som… det er en del av deres naturlige utforskertrang!

Så…- i vår iver i å være ‘føre var’ (som antakeligvis ikke hjelper stort for å unngå ulykker), går vi fra (for å sitere Gunnar Breivik) fra vind i håret til hjelm…fra nærhet til omgivelsene til distanse og beskyttelse fra omgivelsene. Noen som vil bli med å snu trenden og ta vare på det verdifulle i å la barn teste sitt miljø og sine egne grenser gjennom fri og spennende lek i naturlige rammer?

…da var hjertesukket over…for denne gang…

Ellen Beate

Share/Save

En av grunnene til at det er moro å jobbe på denne høgskolen er at det skjer så mye spennende her, og jeg blir ofte kontaktet for å skape litt blest rundt det som skjer. Vi har flere store arrangementer som krever stor innsats fra både lærere og studenter.

Det som skrives lite om er alle små forestillinger og konserter som arrangeres gjennom hele året. Studentene har ofte arbeidskrav som går ut på å sette opp en forestilling, konsert m.m. hvor de f.eks. må ta i bruk elementer fra flere fag, og hvor målgruppen er barnehagebarn. Vi inviterer ofte våre praksisbarnehager til forestillingene, slik at studentene får testet oppsetningen direkte mot målgruppen.

Her om dagen var jeg på vei til et møte, og fikk med meg et lite kulturinnslag på veien. Bildene er fra en øving som studentene i klasse 2E hadde. De skulle sette opp en surrealistisk festforestilling.

Om Surrealisme

Surrealisme ble betegnelsen på en retning innen modernismen som oppsto mellom de to verdenskrigene. Den franske lege og forfatter André Breton utformet i løpet av 1920-årene surrealismens program og prinsippene for bevegelsens kunstneriske utrykksformer. Breton ville la drømmen og det fantastiske bli impuls for det skapende liv. På samme måte mente han at litteraturen, for eksempel eventyrene hvor …frykt og tiltrekning overfor det underlige, mulighetenes spennende spill, kunne bli drivkrefter for kreativitet. Ved fantasiens kraft kunne litteraturen overskygge virkeligheten. I sitt manifest beskrev Breton den teknikk som kom til å bli inspirasjon for både malere og dikterer i denne perioden:

Jeg bestemte meg til å få frem hos meg selv det jeg ville oppnå av dem, det vil si en så rask talestrøm som mulig som unndrar seg den talendes kontroll og kritiske vurdering, og som følgelig ikke hemmes av noen forbehold, men artikulerer så nøyaktig som mulig selve tanken. Et bilde skulle oppstå ved at to områder av virkeligheten som ligger mer eller mindre fjernt fra hverandre, føres sammen. Jo fjernere og jo mer treffende forbindelsen mellom disse to områdene er, desto sterkere blir bildet og desto større blir dets følelsesmessige kraft og dets poetiske realitet…

I drømmen kom de usensurerte opplevelser og følelser fram. Isteden for bare å være opptatt av form, slik de fleste andre modernister var, ville surrealistene at den nye kunstneren skulle være et menneske som ble karakterisert av tilgjengelighet for tilfeldigheter, for det ubevisste og for impulser som kom innenfra gjennom drømmer, mareritt og fantasier. En slik tilgjengelighet kunne oppøves, likedan evnen til usensurert å billedgjøre de indre opplevelsene.

Toddlerdagen er en 3-timers fest for barn mellom ett og to år. Hovedhensikten med dagen er å gi toddlerne en enestående anledning til å synliggjøre seg som de sosialt aktive og interesserte personene de i følge moderne småbarnsforskning er. En vesentlig side av barnas opplevelse på festen er å se så mange likeartede på en gang! Arrangeres i november.

Barneteaterfestivalen som er for barn fra 1-10 år, sentralt for festivalen er hvordan en gjennom kunstopplevelsen og teater kan gi ekstraordinær opplevelser i hverdagen for å stimulere til videre lek - om mulig både for voksne og barn sammen. Arrangeres i mai/juni.

Barnas dag, dagen er innarbeidet som en årlig begivenhet som ledd i å knytte høgskolen og barnehagene tettere sammen. Arrangeres i mars/april

Share/Save

Avgang
Turen begynte ved Granåsen VM-anlegg. Oppmøte klokken 11. Vi begynte å gå opp mot Frøset i mer eller mindre samlet flokk. Turen opp dit tok mellom 15 og 30 minutter, men ingen tenkte på tiden. Den hadde man lagt igjen hjemme. Da vi kom opp til Frøset ble det satt av litt tid for at folk skulle få områ seg, sette ifra seg tingene sine og få pakket ut så smått. Deretter ble det en kjapp orientering om Frøset før det ble lunch. Så ble basisgruppene sendt ut for å finne seg en egnet plass å okkupere i forbindelse med stammeleken. Alle hadde da på forhånd planlagt gruppearbeidet; stammens historie, aktiviteter, navn osv.

Stammen vår
Vår gruppe var cowboyer og vi kalte oss ”The Restless Guns”.  Vi hadde kommet fra ”over dammen” og hit ettersom vi hadde hørt at det var fine omgivelser for oppdrett av hest.  Nå drev vi en ranch her i området, kalt Ponderosa. ”Vi” var da Adam jr., Ben jr., Hoss jr., Joe jr. og Lucky Luke.  Lucky var ikke en del av familien, men hadde kommet med etterhvert.

Leker fra barndommen
Alle gruppene hadde, i tillegg til stammeoplegget, en ekstraoppgave. Gruppene skulle finne leker og aktiviteter fra barndommen, for så å forklare disse for resten slik at alle kunne leke dem. “Fargekongen”, “Spark på boksen” og “Slå på ring” var noen av lekene vi lekte. Det var moro.

Bespisning
Det ble også middag etterhvert og der var det stor forskjell på gruppene. Hos noen skulle man tro at det var Arne Brimi som hadde vært på ferde, mens andre tok en mer effektiv og feltmessig tilnærming. Vår gruppe hørte med til sistnevnte gruppe. Vi var jo Cowboys, og som cowboy ferdes man langt og reiser derfor lett. I forskjell til våre forfedre som satt og gnog på tørket oksekjøtt hadde vi istedet med oss kyllingfilét fra ICA. Noe godt kommer da ut av moderniseringen!

Aktiviteter
Kanopadling sto på programmet fredag, men da det kom signaler om at det ble lite tid til dette på fredag ble en del av oss med på dette torsdags kveld istedet. Resten av folket satt rundt bålet og grillet og spilte gitar.Det var en flott opplevelse. I starten varierte ferdselsretningen, men da man hadde blitt enige om hvem som skulle padle på høyre og venstre side så gikk det etterhvert fremover. Vannet var helt stille, og været var bra. Turen ut på vannet ble noget avkortet da ped. lærer Marit mente at det kunne bli så mørkt at vi ikke fant tilbake. Men fint var det uansett. Akkurat da vi lukket dørene til låven begynte det å regne, og det gjorde det resten av kvelden og natten.

Kvelden siger på
Kvelden kom omsider snikende med natten nært på slep. Stor-lavvoen som “hadde plass til en hel klasse” hadde ikke plass til hele klassen, noe som resulterte i umiddelbart oppsett av flere teltenheter. Dette skjedde da tidligere på dagen. For de som ble igjen i lavvoen ble det raskt konstatert hull i duken. Dette resulterte utover natten i våte soveposer, klær o.l. for enkelte. I tillegg hadde lærerene i forbifarten sagt noe om at det var heksebrenning på Frøset før i tiden, og at man på nattestid kunne høre skrikene deres. Selvsagt tror man jo ikke på spøkelser! Eller gjør man det…? Hadde vi hørt et skingrende hyl som hadde splintret nattesøvnen hadde nok troen på det overnaturlige med ett blitt vektlagt en god del tyngde! Det ble meldt om noe tusling utenfor teltene, men det var visstnok do-besøkende fra klassen.

Frokost
Under frokosten var det spredte diskusjoner om hvem som hadde snorket under natten. Noen rapporterte angivelige ilderbesøk i soveposer. Ellers satt folk i halvsøvne og spiste maten sin. Andre møtte ikke engang opp til frokosten da de fremdeles holdt på med oppvåkninga.
Etter frokosten sto lek for tur. Solen økte stemningen, og Frøset ble atter fylt av aktivitet idét klassen myldret rundt, engasjert i rebusløp, og deretter O-løp. Ifølge timeplanen skulle vi ikke returnere til sivilisasjonen før etter 12. Imidlertid ble den fremskyndet, og etter en kjapp rydding og pakking gikk vi ned igjen. Noen hadde bil, mens andre tok buss.

Et døgn på Frøset Gård hadde gått. Gården var igjen tom, men det ville ikke ta lang tid før det igjen var yrende liv der oppe…

PDF-utgave kan lastes ned her

Share/Save

Det var en gang en flokk med store og spente barn, som skulle til Frøset for å gjøre seg kjente. Barna var på forhånd delt inn i små grupper og alle skulle de løse en “stammeoppgave”. Noen ble til trær, mens andre ble til små kattepuser. Den kjempestore basisgruppe3 forvandlet seg om til 7 små granbar(n), som hadde flyktet til Frøset fordi den store skogen de bodde i tidligere hadde brent ned!

(more…)

Share/Save

Det var ikke mangel på engasjement da klasse 1B møtte opp på Granåsen VM-anlegg mandag 1.sept 08. Hensikten med turen var å bli bedre kjent med klassen og i basisgruppene, og alle gruppene hadde fått utdelt sine oppgaver for å dokumentere turen. Vår (gruppe 1’s) oppgave var å dokumentere turen opp til Frøset. Med 80 liters sekker på ryggen, mors lånte støvler og slitte strandmatter som liggeunderlag var gjengen klar for å slå leir i skogen i minst 3 uker. Bare dumt turen var ferdig allerede neste dag!

Basisgruppe 1 møtte opp i god tid for å overraske klassen med varme smil og kamera

Flittige studenter som har brukt alle sine penger på pensumbøker, har da ikke råd til bil. Team Trafikk var derfor svært behjelpelig med å frakte opp store deler av klassen med buss fra sentrum. De mer luksuriøse i klassen (les: hovedsakelig mødrene og lærerne) møtte opp med bil.

 Yr.no spådde bra vær, og det slo til. Med strålende sol, 20 grader og godt humør vandret klassen den ”lange” turen opp til Frøset Gård. Hele 1km, 56% (?) stigning og 15 minutter unna! Det er ganske langt, for en gjeng utrente kommende førskolelærere. Sa noen frykt for friluftsbarnehage?

Med “Marrrri”i spissen banet klassen seg vei mellom skog og kratt

Den beste klassestyreren, Gunn Irene, ready for the jungle!

Share/Save