Klasse 1.C hadde på Barnas dag bestemt seg for å innrede Glassgården med pirattema, og det var særs populært både blant barn og studenter å ha tretti sjørøvere hengende rundt i lokalet sammen med fiskegarn, gullmynter og skattekister. Sistnevnte var rekvisitter laget spesielt til vår aktivitet: SKATTEJAKT, hvor barna ved hjelp av skattekart fulgte en løype som ledet frem til den store skatten. For å komme frem til den, måtte barna innom tre sansekister, som gjemte en frukt inni seg. Frukten måtte finnes før veien gikk videre til neste kiste. Løypa startet relativt uskyldig med en kiste fylt med revet avispapir, før man kom videre til en mindre kiste fylt med krem. Den største hindringen fantes i den tredje kisten som var fylt med kokt, grønn spagetti og gummiedderkopper. Mange forvrengte fjes og hyl var å spore etter at små hender forsiktig hadde turt å rote rundt nedi der.

Hva skjedde ellers? Avsynging av kaptein Sabeltann-sanger, slåsskamp mellom sjørøverne og pirater som stadig stjal skattekisten fylte også store deler av dagen.
Kanskje dere lurer på hva skatten var…? En bit melkerull, vel. Stor glede i liten bit.

Share/Save

Ett døgn i marka er egentlig ikke mye å skryte av når en sammenligner med Lars Monsens program ”Uten grenser”, men for byjenter med lakenpose og våte joggesko så var det nesten en bragd at vi fremdeles sto oppreist når tidspunktet for hjemreise nærmet seg. Tirsdag formiddag: kanopadling med tilhørende dype samtaler og melkesyreorientering er unnagjort, blaute pølsebrød fra kvelden før har funnet sine eiere og lavvoene er trippelsjekket for gjenglemt smågodt og Ullvangsokker. En kilometer er kort å gå, og vi kan skimte både skibakkene og den malplasserte jordbærselgeren ved hovedveien etter åtte minutters rusling med lavmælte samtaler på tvers av klassen. Praten sentreres omkring temaene dusj, busstider, prisene på de beste soveposene, orienteringsprestasjoner og hvor sterkt man egentlig kan lukte av bål før man blir til sjenanse for andre på bussen. Vi kjenner hverandre bedre nå, og kan dulte borti både basisgruppemedlemmer og andre når vi får øye på en feit frosk i grøftekanten. Det ser ut som om den fryser, vi var heldige som fikk reise på markatur så tidlig i semesteret før frostrøyken siger innover Frøset og bymarka.

Endelig hjem, alle er ferdige med å pakke. Vi må omtrent henge på hverandre for å holde oss oppreist.

Kristin og Charlotte er to trøtte jenter, som også kjører stilen med å pakke i plastikkposer.

Share/Save

Torsdag 11.06 hadde jeg en kronikk i Dagbladet som omhandler Stortingsmelding nr. 41, «Kvalitet i barnehagen». Følg linken for å lese kronikken.

Tematikken ble tatt opp på lederplass i Dagbladet 12.6, “La barn være barn”

og av politisk redaktør Marie Simonsen mandag 15. juni. “Mange får beskjed om at barna deres ikke holder mål”

Share/Save

30. April skal rådmannens forslag til revidering av budsjett for 2009 behandles av bystyret i Trondheim. Rådmannen foreslår et kutt innenfor barnehagen som til sammen beløper seg til 5,2 millioner kroner for 2009 og 2010. I forslaget får ikke lengre friluftsbarnehagene ekstra bemanningsressurser, det vil bli reduksjon av administrasjonsressursen noe som vil gå ut over barnehagenes utviklingsarbeid og arbeidsmiljøarbeid, kompetansemidler reduseres. Trondheim kommune kuttet ikke i grunnbemanningen for barnehagene i årets budsjett, men bemanningstettheten er allerede blant de laveste av storkommunene. De generelle kuttene vil imidlertid gå ut over kvaliteten i barnehagene og  voksentettheten ute på avdelingene. Tirsdag 21.04.09 hadde jeg en kronikk i Klassekampen som omhandler denne problematikken. Kronikken er gjengitt under:

I de nedgangstidene vi nå er inn i legger kommunene opp til trange budsjetter med kutt i skolen, svake driftsresultater og kutt i tjenestetilbudet. I en undersøkelse utført av KS svarer fire av ni kommuner at de vil kutte i skolebudsjettet i 2009. Det er også store nedskjæringer i barnehagesektoren i mange kommuner, men disse er mer skjult i forhold til kutt i skolen i og med at det ikke trues med nedleggelse av noen barnehager. Tilsynelatende kan det se ut som om det bare er velstand i barnehagen fordi få kommuner kutter i grunnbemanningen, men mange steder kuttes det på andre områder: Lønnsjusteringer kompenseres ikke, barnehagen får ikke justeringer ifht prisindeksregulering, kveldmøter reduseres til et minimum og feriestengningen utvides, utviklingsprogram reduseres og vikarressurser kuttes drastisk. Kuttene i de generelle rammene og særlig vikarressursene skaper en ond sirkel som fører til økt belastning for de ansatte og dårligere kvalitet på det pedagogiske innholdet i barnehagen.

Er det innenfor de økonomiske rammene til barnehagen i de mange kriserammede kommunene mulig å forene forventingen om å tilpasse det pedagogiske innholdet til det nye barndomssynet, med vekt på barnet som subjekt; det kompetente og medvirkende barnet, og samfunnets forventing til læring og nytte?

Barnehagen i Norge har hatt en lang tradisjon for å legge vekt på verdier som omsorg, trygghet, trivsel og lek. I 1996 fikk barnehagen, som da lå under Barne- og familiedepartementet, sin første felles rammeplan som gav retningslinjer for barnehagenes innhold og oppgaver. Denne rammeplanen ble fulgt opp av en ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006, og barnehagen ble fra da av lagt under Kunnskapsdepartementet. Barnehagens innhold er i økende grad preget av et press fra samfunnet om å være en arena for instrumentalistisk skoleforberedende læring, på bekostning av å være en arena for lek, barns egen kulturskaping og danning. Et instrumentalistisk læringssyn som preges av mål – middel tenking, der målet for barna er skolestart og barnehagen derfor må forberede barna best mulig til det. At kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og SV jobber for en obligatorisk førskole med mål om strukturert undervisning i matematikk og lesing for alle femåringer på minst 12 timer i uka, er også noe som understreker synet på barnehagen som en forberedelse til skolestart. PISA-debatten har gjort det vanskelig å kritisere drivet mot læring, prestasjoner og kontroll gjennom tester, vi må jo henge med i konkurransen mot andre nasjoner.

I 1991 ratifiserte Norge FNs Barnekonvensjon og i 2003 ble den inkorporert i norsk lov. I artikkel 12 i Barnekonvensjonen står det at partene skal garantere barns rett til medvirkning i samsvar med dets alder og modenhet. Barns rett til medvirkning har også blitt nedfelt i barnehageloven og er sentralt i Rammeplanen fra 2006.

Det har skjedd et paradigmeskifte i synet på barn. Sentralt i dette skiftet er at barn ses på som subjekter fra fødselen av, og ikke som objekter som skal påvirkes og formes. Denne økte fokuseringen på barns egne ytringer og synet på barn som kompetente finner vi igjen i nyere litteratur innenfor psykologi, sosiologi og pedagogikk. Mange foreldre har stiftet bekjentskap med disse tankene gjennom bøker som f.eks. Ditt kompetente barn av Jesper Juul. Som deltakere og aktører i eget liv har barn i dag fått en helt annen posisjon enn før. ”Det er indiskutabelt, at barndommen i løbet af de sidste tiår har flyttet sig til toppen af de personlige, politiske og akademiske dagsordener og ikke kun i den vestlige verden” (James, Jenks og Prout 1999).

En viktig grunn til å stille spørsmålet om man har for høye forventinger til barnehagens innhold er at sykefraværet generelt blant de ansatte i barnehagesektoren i ligger langt over det gjennomsnittlige sykefraværet i arbeidslivet i Norge som er på ca 6,9 %. Med Trondheim som eksempel viser tallene for de ulike stillingsgruppene andre kvartal 2008, at fraværet i barnehagen er langt høyere: Førskolelærere 9,6 %, Pedledere 10,8 %, Assistenter 11,6 %. I Trondheim kommunens budsjettplan for 2009-2012 kan man lese at sykdomsfraværet er en vedvarende og bekymringsfull utvikling, sett i lys av de mange tiltak som er satt inn for å kartlegge årsaker til fravær og oppfølging av tjenesteområdet med særlige tiltak. Dette er tendenser man også kan finne i andre kommuner.

Nyere undersøkelser viser at en femtedel av sykefraværet i barnehagen i Norge skyldes arbeidsmiljørelaterte plager. De som oppgir at de har hatt arbeidsmiljørelatert sykefravær det siste året peker særlig på økt arbeidspress og stress/utbrenthet som årsaker til sykefraværet. Samtidig kommer det fram at hele 30 prosent av barnehagene ikke setter inn vikar de første dagene en ansatt har sykefravær. Og nær én av ti barnehager venter i over 14 dager med å sette inn vikar ved sykefravær. Vi ser en ond sirkel der økt arbeidsmengde fører til mangel på tid. Mangel på tid gir på sikt stress og utbrenthet og fører til sykefravær. I tillegg er det slik at nesten to av tre førskolelærere som jobber i barnehagen er under 40 år. Antallet førskolelærere som finner seg annen jobb enn barnehagen øker betraktelig fra 40-årsalderen og oppover. For å kunne innfri regjeringens løfte fra og med høsten 2009 om barnehageplass for alle som fyller ett år innen utgangen av august søknadsåret, trenger vi disse førskolelærerne tilbake i barnehagen.

Barnehagene befinner seg i et krysspress; de har sterke føringer fra Rammeplanen mht innhold, samtidig som at de har en økonomi som gjør det vanskelig å gjennomføre det som rammeplanen pålegger dem. Samtidig er det et krysspress som ligger i et det nye barndomssynet, der barn anerkjennes som ”human beings” ikke som ”human becomings”, på den ene siden og et instrumentelt læringssyn på den andre siden. Kan det være slik at forventingene til barnehagen om å tilpasse det pedagogiske innholdet til det nye barndomssynet og samfunnets forventing til læring og nytte er for polariserende til å innfris i en presset økonomisk situasjon, noe som medfører økt stress og utbrenthet? Kan påkjenningene til de ansatte i barnehagen skyldes at barnehagens egenart blir truet gjennom at barnehagen har blitt en del av utdanningsløpet?

Share/Save

Snø og is er fine formingsmaterialer! Det viste 1f mange eksempler på i løpet av et par kalde og snørike februardager!

Klovneansikt, tempel, eventyrslott, valentinshjerte, hai og robåt dukket etterhvert fram fra snømassene, - til glede for alle forbipasserende! 

Barna fra nabobarnehagen så ut til å sette ekstra stor pris på de nye lekene!   

Share/Save

Oppfølging av blogg: Påbud om hjelm i lek?

For meg er dette en prinsippdebatt. I innslaget ser vi barn som sitter på akematter (dvs. lav fallhøyde), og aker i en bakke med litt snø og is med polstrede gjerder og lekeapparater i enden av bakken. Hvor risikofylt dette er er selvsagt et skjønns-spørsmål, men hvis man skal legge seg på den bekymringsfulle tankerekken så er det flere ting som i verste fall kan gå galt… jeg har nevt ryggskader og nakkeskader (ryggsøylen er forbundet med hjernen, og invalidisering og evt død kan også oppstå ved en skade der). For ikke å snakke om den faren selve hjelmen utgjør når 4-6 unger aker tett i tett sammen på en akematte og lett kan dunke inn i fjeset (nese, tenner, øyne..) til hverandre. Vi vet at sikkerhetsutstyr kan gi en ‘falsk’ trygghet, eksempelvis når off-pist-kjørere tar noen ekstra sjanser i skredfarlig område fordi de har med seg skredsøker i lomma… Det er ikke sikkert at ungene i denne barnehagen leker anderledes med hjelm enn de ville gjort uten, men det er helt sikkert at de ikke får den samme nære og intense erfaringen med elementene snø og is i dette tilfellet. Jeg vil gjerne at også vår oppvoksende slekt skal ha kjent elementene på kroppen og blitt i stand til å mestre dem på en fornuftig og hensiktsmessig måte. Skal det gå til så må vi heise et advarselsflagg noen ganger. Hva skjer nå når alle bekymrede foreldre ser på NRK at en barnehage har innført hjelmpåbud? De tar nok en ekstra titt på deres egen lille håpefulles akebakke i barnehagen…, -og hvor går grensen for når foreldre kan gi barnehagen påbud om å innføre påud om hjelm? Og hva hvis det oppstår en skade i en barnehage som IKKE har hjelm?…Prinsippet jeg er opptatt av er at vi ved å innføre slike tiltak et sted fort kan oppnå en ‘ild i tørt gress’ reaksjon hvor mange barnehager kaster seg på denne ‘føre var’ bølgen, - fordi de vil unngå å komme i en situasjon hvor de må forsvare hvorfor de ikke har hjelm når den og den har det. Jeg mener det er (om enn ikke helt hundre prosent klar og tydelig) en grense mellom aktiviteter som skøyter på skøytbanen, slalåm i slalåmbakken, sykling i trafikken osv. hvor sikkerhetsutstyr beskytter barna fra skader de kan få ved uforutsette hendelser eller andre aktører (ofte voksne med bil, nye slalåmski el.) som bruker den samme ‘aktivitetsarenaen’. Jeg villle heller stilt spørsmål om det ALLTID er behov for at unger har på seg sykkelhjelm når de sykler (ganske upolitisk spørsmål nå til dags…), eksempelvis inne på et barnehageområde, men ser samtidig poenget med at dette danner en vane for bruk av hjelm som gjør at de husker å ta den på når de skal sykle ute i trafikken…
Jeg sier ikke at dette er et enkelt spørsmål, men det er en viktig prinsippdebatt! Som du nevner, Johannes, så blir det interessant å se hva som skjer med hjelmene når snøen har forsvunnet. Jeg tror nok de forsvinner når lekeplassen er uten snø, men jeg ville sagt at hvis hjelmene ikke forsvinner den FØRSTE dagen ISEN er borte, så burde alle fornuftige voksne reagere. Jeg har imidlertid mine tvil….NRK klippet viser jo at barna ikke har hjelm BARE når de aker, men også når de leker med bøtte og spade og i dukkestua på området…
…Og at alternativet kan være at de ikke får leke ute i det hele tatt viser hvor viktig det er at vi tar denne debatten…før vi fortere enn vi aner ender opp med amerikanske forhold…da blir nok ‘flisa’ mye vanskeligere å snu! Der bør vi være ‘føre var’!

Share/Save

Ja, da kom det første eksempelet på at barn må ha hjelm på seg når de er i lek på uteområdet i en barnehage i Norge… http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/86339 Ungene ser ut til å være godt opplært i at det er verdens mest naturlige ting å bruke hjelm når man leker ute… Når ble det det?- Er det mulig? tar jeg meg i å tenke, men det er jo lenge siden vi så eksempler på barnehager hvor barna måtte ha redningsvester på seg når de lekte ved vannkanten og i fjæra, så overraskelsen burde vel ikke være så stor. Sikkerhetsforskriftene for lekeplassutstyr fra 1996 måtte jo også revideres etter kort tids funksjon for å tilpasses sykkelhjelmene som ungene hadde på seg når de lekte på lekeplasser…

Vi nordmenn liker å se på oss selv som er folkeferd med sunne og barske verdier hvor friluftsliv og nærkontakt med naturen er viktige elementer i vår nasjonale kultur, men hvor er vi i ferd med å bevege oss? Hvilken nærkontakt med naturen og omgivelsene får barn som er polstret med støtdempere både her og der, og med en stor ishockey-hjelm på hodet? Og minst like viktig: hvordan skal polstrede og overbeskyttede barn kunne få en optimal fysisk og mental stimulering? Forskning viser at det å få ta risikoer i lek er en naturlig del av barns utforskertrang - det er deres måte å bli kjent med omgivelsene på, finne ut hva som er trygt og hva som er farlig, og hva deres kropper er i stand til å mestre fysisk og hva de tør. Dette har fra den tidlige morgen vært menneskenes innebygde måte å sørge for overlevelse på gjennom å øke egen risiko-mestring. I tillegg tyder nyere forskning på at når barn får gjøre spennende og risikofylte aktiviteter så har det en antifobisk effekt. Innenfor lekens forholdsvis trygge rammer lærer man seg å ikke være redd for høyder, vann, separasjon, fart, osv. fordi man gradvis møter risikoene og mestrer dem etterhvert.

Vel, nå skal det jo sies at barna i NRK-klippet fikk utfolde seg ganske fritt - bare de hadde på seg hjelm… Men hvert lite skritt i feil retning er et for mye etter min mening! Hjelmer er sikkerhetsutstyr - det hører ikke hjemme i barns naturlige lek! Det er farlig å slå hodet. Det er farlig å få et kraftig støt i ryggen også. Det neste skrittet er kanskje at barna skal ha ryggskinne når de aker? Ja, for hvor går grensen for hva som er for mye sikkerhetsutsyr? Baselederen i klippet kunne fortelle at de ennå ikke hadde opplevd at barn skadet seg i hodet. Dette var altså et ‘føre var’-tiltak. Hvis ‘føre var’-prinsippet får ta styring over hvordan vi voksne organiserer og begrenser barns lek og frie utfoldelse kan vi bare ta en titt over dammen til USA, eller sørover til Australia, så får vi grelle eksempler på hvordan grensen for overbeskyttelse og sikring av barn blir uendelig. Mange der misunner faktisk oss nordmenn i at vi lar barna våre få så frie tøyler i lek, og at vi kan tilby dem så spennende og stimulerende lekemiljø og lekeopplevelser som faktisk (ihvertfall hittil) har kunnet her i Norge.

Paal Christian har nevt det før i sin blogg: Noen barnehager vil ikke ha ansatte med fremmedlegemer i ansiktet, og alle barnehager må ha støtsikker sand. Sørvendte rutsjebaner må bort (de kan bli varme i solen!), høyden på klatrestativet må ikke være for stor, og det må være umulig å klatre der det ikke er ment å klatre, åpninger i lekeplassutstyret må være så store at en sykkelhjelm kan passere, ….listen vokser og vokser. Noen barnehager bruker som nevnt redningsvester ved vann, og nå - hjelmer i uteleken. Faktum er at internasjonal skadestatistikk har vist at etter at sikkerhetsforskriftene for lekeplassutstyr har trådt ikraft så har ulykkesstatistikken på lekeplasser stått på stedet hvil…den har hverken gått opp eller ned…og det er fordi barn søker spenning og utfordring okke som… det er en del av deres naturlige utforskertrang!

Så…- i vår iver i å være ‘føre var’ (som antakeligvis ikke hjelper stort for å unngå ulykker), går vi fra (for å sitere Gunnar Breivik) fra vind i håret til hjelm…fra nærhet til omgivelsene til distanse og beskyttelse fra omgivelsene. Noen som vil bli med å snu trenden og ta vare på det verdifulle i å la barn teste sitt miljø og sine egne grenser gjennom fri og spennende lek i naturlige rammer?

…da var hjertesukket over…for denne gang…

Ellen Beate

Share/Save

Våre førskolelærerstudenter stiller spørsmål til kvaliteten i fremtidens barnehager, p.g.a. rådmannens budsjettforslag om å kutte i voksentettheten i Trondheims barnehager. De har dratt i gang en debatt som du kan lese mer om her på bloggen vår.

• Det handler om vår framtid av Johanne Rimul
• Barnehagen - Det rødgrønne utstillingsvinduet i Trondheim får flekker av Knut Kvaran

Fakkelaksjon 4, desember - Vis at du bryr deg

Tid: Torsdag 4.desember 2008, Kl.18.00
Sted: Torvet i midtbyen

Det blir appeller og kulturelle innslag på Torvet før fakkeltoget går

• Er du på facebook? Vis at du bryr deg

Share/Save

Jeg viser til Johanne Rimuls velskrevne og særdeles aktuelle tekst nedenfor på Bloggsiden. Jeg har også debattert denne problematikken i en kronikk i Trønderavisa 12. november og med hoveddebattinnlegget i Klassekampen lørdag 8.11. Her kan du lese kronikken som ble publisert i Trønder-Avisa:

Trondheim har vært best i klassen når det gjelder barnehagedekning , men nå sprekker ballongen. Like viktig  som at alle skal få barnehageplass er kvaliteten på tilbudet. Nå varsles nedskjæringer som vil føre til en kvalitetskrise. Primærbrukeren av barnehagen er barna, og barnehagen er en pedagogisk virksomhet til beste for barna. Rådmannens forslag til økonomiplan for 2009 – 2011 vil innebære en alvorlig svekkelse av kvaliteten i Trondheimsbarnehagene. Barnehagesektorens rammer foreslås redusert med 10 millioner kroner i 2009 og ytterligere 23 millioner i 2010. En slik reduksjon i driftsrammene kan ikke gjennomføres uten bemanningsreduksjoner. I dag har man en bemanning i Trondheimsbarnehagene på 2,83 stillinger pr. 9 barn på en småbarnsgruppe eller pr. 18 barn på en storbarnsgruppe, i 2009 vil det bli en reduksjon til 2,81 og i 2010 helt nede på 2,72 stillinger. I tillegg foreslås en innstramming av åpningstidene og feriestenging i de kommunale barnehagene.

Kvalitet i barnehagen kan beskrives som barnas opplevde liv i barnehagen, at de kan tilegne seg og skape kultur sammen med andre, gjennom at de opplever seg som likeverdige og har et godt sosialt felleskap (Brostrøm 2002). Godt utdannet og motivert personale er kanskje den viktigste forutsetningen for at barnehagene skal fylle sin samfunnsoppgave. Skal man i de nærmeste årene sikre god kvalitet i en fullt utbygd barnehagesektor, ligger den største utfordringen på personalsiden. For å skape god kvalitet i barnehagene trenger vi økt rekruttering av personale med relevant utdanning, ikke et budsjettforslag som går i helt motsatt retning. Ideelt sett burde alle som arbeider i barnehagen være førskolelærere med formell kompetanse i pedagogikk og de andre fagområdene som er en del av barnehagens innhold.

Nye arbeidsmiljøundersøkelser slik som Arbeidsmiljøet i barnehagen – en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø (Utdanningsforbundet 2007), Arbeidsmiljøet i barnehagen. En casestudie i 4 barnehager  i offentlig og privat sektor (Arbeidsforskningsinstituttet, notat 9/2008) beskriver et allerede presset arbeidsmiljø i barnehagene. Det gjennomsnittlige sykefraværet i arbeidslivet i Norge er på 6,9 %  Sykefraværet innen helse- og sosialtjenester, som blant annet omfatter barnehager, er høyere enn gjennomsnittet og ligger på 9,6 % i 4. kvartal 2007. Undersøkelser viser at en femtedel av sykefraværet i barnehagen skyldes arbeidsmiljørelaterte plager. De som oppgir at de har hatt arbeidsmiljørelatert sykefravær det siste året peker særlig på økt arbeidspress og stress/utbrenthet som årsaker til sykefraværet. Samtidig kommer det fram at hele 30 prosent av barnehagene ikke setter inn vikar de første dagene en ansatt har sykefravær. Og nær én av ti barnehager venter i over 14 dager med å sette inn vikar ved sykefravær. De offentlige barnehagene venter lenger med å sette inn vikar enn de private. Vi ser en ond sirkel der økt arbeidsmengde fører til mangel på tid. Mangel på tid gir på sikt stress og utbrenthet og fører til sykefravær. Det hele forsterkes når det ikke settes inn vikarer før etter lang tid ved sykefravær. I Trondheim har man hatt en økning i personalets sykefravær i barnehagene andre kvartal 2008 på 4,4 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Denne utviklingen er vedvarende og svært bekymringsfull.

Bemanningsreduksjonen som forespeiles i Trondheim vil føre med seg at ansatte i  barnehagen må være lengre på vakt alene med mange barn, det vil bli mer krevende å stelt barna, gjennomføre måltider, og det vil føre til en utarming av det pedagogiske tilbudet noe som igjen kan medføre at man kan miste de dyktigste pedagogene fordi de ikke vil jobbe under slike forhold.

Mobbing i barnehager er et relativt nytt tema både i forskningen og i praksisfeltet. Skal barn i barnehagen få oppleve anerkjennelse og respekt, og skal man ivareta de utsatte barna gjennom å skape gode sosiale relasjoner, der de voksne også har tid til å være oppmerksomme på det ”skjule livet” i barnehagen, burde man hatt flere voksne pr. barn i barnehagen, ikke færre. Mitsand, Monstad og Søbstad (2004) finner i en undersøkelse i 5 barnehager i Sør-Trøndelag at 11% av barna ble mobbet av andre barn daglig eller flere ganger i uka,  og at 6-8% av barna er mye plaget av dette. Dette er en alt for høy prosent. Statistikk viser  også at barnehagen bare står bare for 3% av bekymringsmeldingene til barnevernet, mens skolene står for 10%. Dette er oppsiktsvekkende med tanke på at en i barnehagen observerer barna hele dagen, og at personalet i barnehagen oftere har kontakt med foreldrene i bringe- og hentesituasjonen, enn lærerne i skolen som kan risikere å treffe foreldrene svært sjelden. Forskning viser at det er viktig for barnevernet å komme tidlig inn, og det er derfor betenkelig at de får så få bekymringsmeldinger fra barnehagen.

En innstramming i åpningstidene vil kunne medføre store belastninger for foreldre med barn i barnehagen, ved at man kan bli nødt til å gå ned i mindre stillinger for å rekke å følge barnet om morgenen eller å hente barnet før barnehagen stenger. Mange foreldre vil ikke ha mulighet til det. I økonomiplanen skriver Rådmannen at han er i sterk tvil om det er forsvarlig å tilrå en rammereduksjon av det omfanget for 2010. Kommunen har også gjort et utspill overfor Kunnskapsdepartementet om statlig underfinansiering av barnehagesektoren, med det ligger ingen forslag om oppretting av underfinansieringen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009. Selv om Rådmannen beklager budsjettforslaget vil det medføre en alvorlig svekkelse av kvaliteten i Trondheimsbarnehagene, og det vil ramme de utsatte barna som har størst behov for å bli sett. Det er et paradoks at kommunen har satt i gang et kvalitetsprogram for trondheimsbarnehagene, og at full barnehagedekning skal gjennomføres med svekket kvalitet som resultat. Er det slik den rødgrønne satsningen i barnehagesektoren skal være?

Share/Save

Full barnehagedekning og det at barnehagene nå er underordnet Kunnskapsdepartementet gjør at det stilles nye krav fra flere hold, det kreves blant annet et tydeligere læringspreg, særlig relatert til språk og matematikkopplæringen.

GLSM i barnehagen er en ny bok utgitt på Universitetsforlaget.
Gjennom mange ulike artikler fra ulike fag sier denne boka noe om hva GLSM kan være i barnehagen.

Matematikk og språk skal utforskes, læres og trenes i lys av barnehagens tradisjoner. Gjennom lek, nysgjerrighet, undring og opplevelse skal barna utvikle et grunnlag for å forstå og ta verden rundt seg i besittelse. Artiklene tar utgangspunkt i et helhetlig syn på barnet.

Matematikk, norsk og pedagogikk er førende. Boka tilstreber også samfaglighet: Ett av kapitlene viser bl.a. hvordan språk og musikk blir til Sprusikk.

Redaktør av boken er Sonja Kibsgaard. Hun er ansatte som førstelektor i pedagogikk her på Dronning Maud - og hele 9 av bidragsyterne er lærere ved høgskolen vår.

Universitetsforlaget melder at flere utdanninger ønsker å vurdere boken som pensum - Sonja og alle bidragsytere har all grunn til å være stolt!
Jeg utfordrer alle bidragsytere til å skrive om dette temaet her på bloggen…

Relatert artikkel:

• Henriette Jæger er en av bidragsyterne til boken,
  les hennes innlegg om digital danning i barnehagen
• Kjøp boken her (Universitetsforlaget)

Share/Save