30. April skal rådmannens forslag til revidering av budsjett for 2009 behandles av bystyret i Trondheim. Rådmannen foreslår et kutt innenfor barnehagen som til sammen beløper seg til 5,2 millioner kroner for 2009 og 2010. I forslaget får ikke lengre friluftsbarnehagene ekstra bemanningsressurser, det vil bli reduksjon av administrasjonsressursen noe som vil gå ut over barnehagenes utviklingsarbeid og arbeidsmiljøarbeid, kompetansemidler reduseres. Trondheim kommune kuttet ikke i grunnbemanningen for barnehagene i årets budsjett, men bemanningstettheten er allerede blant de laveste av storkommunene. De generelle kuttene vil imidlertid gå ut over kvaliteten i barnehagene og  voksentettheten ute på avdelingene. Tirsdag 21.04.09 hadde jeg en kronikk i Klassekampen som omhandler denne problematikken. Kronikken er gjengitt under:

I de nedgangstidene vi nå er inn i legger kommunene opp til trange budsjetter med kutt i skolen, svake driftsresultater og kutt i tjenestetilbudet. I en undersøkelse utført av KS svarer fire av ni kommuner at de vil kutte i skolebudsjettet i 2009. Det er også store nedskjæringer i barnehagesektoren i mange kommuner, men disse er mer skjult i forhold til kutt i skolen i og med at det ikke trues med nedleggelse av noen barnehager. Tilsynelatende kan det se ut som om det bare er velstand i barnehagen fordi få kommuner kutter i grunnbemanningen, men mange steder kuttes det på andre områder: Lønnsjusteringer kompenseres ikke, barnehagen får ikke justeringer ifht prisindeksregulering, kveldmøter reduseres til et minimum og feriestengningen utvides, utviklingsprogram reduseres og vikarressurser kuttes drastisk. Kuttene i de generelle rammene og særlig vikarressursene skaper en ond sirkel som fører til økt belastning for de ansatte og dårligere kvalitet på det pedagogiske innholdet i barnehagen.

Er det innenfor de økonomiske rammene til barnehagen i de mange kriserammede kommunene mulig å forene forventingen om å tilpasse det pedagogiske innholdet til det nye barndomssynet, med vekt på barnet som subjekt; det kompetente og medvirkende barnet, og samfunnets forventing til læring og nytte?

Barnehagen i Norge har hatt en lang tradisjon for å legge vekt på verdier som omsorg, trygghet, trivsel og lek. I 1996 fikk barnehagen, som da lå under Barne- og familiedepartementet, sin første felles rammeplan som gav retningslinjer for barnehagenes innhold og oppgaver. Denne rammeplanen ble fulgt opp av en ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006, og barnehagen ble fra da av lagt under Kunnskapsdepartementet. Barnehagens innhold er i økende grad preget av et press fra samfunnet om å være en arena for instrumentalistisk skoleforberedende læring, på bekostning av å være en arena for lek, barns egen kulturskaping og danning. Et instrumentalistisk læringssyn som preges av mål – middel tenking, der målet for barna er skolestart og barnehagen derfor må forberede barna best mulig til det. At kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og SV jobber for en obligatorisk førskole med mål om strukturert undervisning i matematikk og lesing for alle femåringer på minst 12 timer i uka, er også noe som understreker synet på barnehagen som en forberedelse til skolestart. PISA-debatten har gjort det vanskelig å kritisere drivet mot læring, prestasjoner og kontroll gjennom tester, vi må jo henge med i konkurransen mot andre nasjoner.

I 1991 ratifiserte Norge FNs Barnekonvensjon og i 2003 ble den inkorporert i norsk lov. I artikkel 12 i Barnekonvensjonen står det at partene skal garantere barns rett til medvirkning i samsvar med dets alder og modenhet. Barns rett til medvirkning har også blitt nedfelt i barnehageloven og er sentralt i Rammeplanen fra 2006.

Det har skjedd et paradigmeskifte i synet på barn. Sentralt i dette skiftet er at barn ses på som subjekter fra fødselen av, og ikke som objekter som skal påvirkes og formes. Denne økte fokuseringen på barns egne ytringer og synet på barn som kompetente finner vi igjen i nyere litteratur innenfor psykologi, sosiologi og pedagogikk. Mange foreldre har stiftet bekjentskap med disse tankene gjennom bøker som f.eks. Ditt kompetente barn av Jesper Juul. Som deltakere og aktører i eget liv har barn i dag fått en helt annen posisjon enn før. ”Det er indiskutabelt, at barndommen i løbet af de sidste tiår har flyttet sig til toppen af de personlige, politiske og akademiske dagsordener og ikke kun i den vestlige verden” (James, Jenks og Prout 1999).

En viktig grunn til å stille spørsmålet om man har for høye forventinger til barnehagens innhold er at sykefraværet generelt blant de ansatte i barnehagesektoren i ligger langt over det gjennomsnittlige sykefraværet i arbeidslivet i Norge som er på ca 6,9 %. Med Trondheim som eksempel viser tallene for de ulike stillingsgruppene andre kvartal 2008, at fraværet i barnehagen er langt høyere: Førskolelærere 9,6 %, Pedledere 10,8 %, Assistenter 11,6 %. I Trondheim kommunens budsjettplan for 2009-2012 kan man lese at sykdomsfraværet er en vedvarende og bekymringsfull utvikling, sett i lys av de mange tiltak som er satt inn for å kartlegge årsaker til fravær og oppfølging av tjenesteområdet med særlige tiltak. Dette er tendenser man også kan finne i andre kommuner.

Nyere undersøkelser viser at en femtedel av sykefraværet i barnehagen i Norge skyldes arbeidsmiljørelaterte plager. De som oppgir at de har hatt arbeidsmiljørelatert sykefravær det siste året peker særlig på økt arbeidspress og stress/utbrenthet som årsaker til sykefraværet. Samtidig kommer det fram at hele 30 prosent av barnehagene ikke setter inn vikar de første dagene en ansatt har sykefravær. Og nær én av ti barnehager venter i over 14 dager med å sette inn vikar ved sykefravær. Vi ser en ond sirkel der økt arbeidsmengde fører til mangel på tid. Mangel på tid gir på sikt stress og utbrenthet og fører til sykefravær. I tillegg er det slik at nesten to av tre førskolelærere som jobber i barnehagen er under 40 år. Antallet førskolelærere som finner seg annen jobb enn barnehagen øker betraktelig fra 40-årsalderen og oppover. For å kunne innfri regjeringens løfte fra og med høsten 2009 om barnehageplass for alle som fyller ett år innen utgangen av august søknadsåret, trenger vi disse førskolelærerne tilbake i barnehagen.

Barnehagene befinner seg i et krysspress; de har sterke føringer fra Rammeplanen mht innhold, samtidig som at de har en økonomi som gjør det vanskelig å gjennomføre det som rammeplanen pålegger dem. Samtidig er det et krysspress som ligger i et det nye barndomssynet, der barn anerkjennes som ”human beings” ikke som ”human becomings”, på den ene siden og et instrumentelt læringssyn på den andre siden. Kan det være slik at forventingene til barnehagen om å tilpasse det pedagogiske innholdet til det nye barndomssynet og samfunnets forventing til læring og nytte er for polariserende til å innfris i en presset økonomisk situasjon, noe som medfører økt stress og utbrenthet? Kan påkjenningene til de ansatte i barnehagen skyldes at barnehagens egenart blir truet gjennom at barnehagen har blitt en del av utdanningsløpet?

Share/Save

Jeg viser til Johanne Rimuls velskrevne og særdeles aktuelle tekst nedenfor på Bloggsiden. Jeg har også debattert denne problematikken i en kronikk i Trønderavisa 12. november og med hoveddebattinnlegget i Klassekampen lørdag 8.11. Her kan du lese kronikken som ble publisert i Trønder-Avisa:

Trondheim har vært best i klassen når det gjelder barnehagedekning , men nå sprekker ballongen. Like viktig  som at alle skal få barnehageplass er kvaliteten på tilbudet. Nå varsles nedskjæringer som vil føre til en kvalitetskrise. Primærbrukeren av barnehagen er barna, og barnehagen er en pedagogisk virksomhet til beste for barna. Rådmannens forslag til økonomiplan for 2009 – 2011 vil innebære en alvorlig svekkelse av kvaliteten i Trondheimsbarnehagene. Barnehagesektorens rammer foreslås redusert med 10 millioner kroner i 2009 og ytterligere 23 millioner i 2010. En slik reduksjon i driftsrammene kan ikke gjennomføres uten bemanningsreduksjoner. I dag har man en bemanning i Trondheimsbarnehagene på 2,83 stillinger pr. 9 barn på en småbarnsgruppe eller pr. 18 barn på en storbarnsgruppe, i 2009 vil det bli en reduksjon til 2,81 og i 2010 helt nede på 2,72 stillinger. I tillegg foreslås en innstramming av åpningstidene og feriestenging i de kommunale barnehagene.

Kvalitet i barnehagen kan beskrives som barnas opplevde liv i barnehagen, at de kan tilegne seg og skape kultur sammen med andre, gjennom at de opplever seg som likeverdige og har et godt sosialt felleskap (Brostrøm 2002). Godt utdannet og motivert personale er kanskje den viktigste forutsetningen for at barnehagene skal fylle sin samfunnsoppgave. Skal man i de nærmeste årene sikre god kvalitet i en fullt utbygd barnehagesektor, ligger den største utfordringen på personalsiden. For å skape god kvalitet i barnehagene trenger vi økt rekruttering av personale med relevant utdanning, ikke et budsjettforslag som går i helt motsatt retning. Ideelt sett burde alle som arbeider i barnehagen være førskolelærere med formell kompetanse i pedagogikk og de andre fagområdene som er en del av barnehagens innhold.

Nye arbeidsmiljøundersøkelser slik som Arbeidsmiljøet i barnehagen – en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø (Utdanningsforbundet 2007), Arbeidsmiljøet i barnehagen. En casestudie i 4 barnehager  i offentlig og privat sektor (Arbeidsforskningsinstituttet, notat 9/2008) beskriver et allerede presset arbeidsmiljø i barnehagene. Det gjennomsnittlige sykefraværet i arbeidslivet i Norge er på 6,9 %  Sykefraværet innen helse- og sosialtjenester, som blant annet omfatter barnehager, er høyere enn gjennomsnittet og ligger på 9,6 % i 4. kvartal 2007. Undersøkelser viser at en femtedel av sykefraværet i barnehagen skyldes arbeidsmiljørelaterte plager. De som oppgir at de har hatt arbeidsmiljørelatert sykefravær det siste året peker særlig på økt arbeidspress og stress/utbrenthet som årsaker til sykefraværet. Samtidig kommer det fram at hele 30 prosent av barnehagene ikke setter inn vikar de første dagene en ansatt har sykefravær. Og nær én av ti barnehager venter i over 14 dager med å sette inn vikar ved sykefravær. De offentlige barnehagene venter lenger med å sette inn vikar enn de private. Vi ser en ond sirkel der økt arbeidsmengde fører til mangel på tid. Mangel på tid gir på sikt stress og utbrenthet og fører til sykefravær. Det hele forsterkes når det ikke settes inn vikarer før etter lang tid ved sykefravær. I Trondheim har man hatt en økning i personalets sykefravær i barnehagene andre kvartal 2008 på 4,4 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Denne utviklingen er vedvarende og svært bekymringsfull.

Bemanningsreduksjonen som forespeiles i Trondheim vil føre med seg at ansatte i  barnehagen må være lengre på vakt alene med mange barn, det vil bli mer krevende å stelt barna, gjennomføre måltider, og det vil føre til en utarming av det pedagogiske tilbudet noe som igjen kan medføre at man kan miste de dyktigste pedagogene fordi de ikke vil jobbe under slike forhold.

Mobbing i barnehager er et relativt nytt tema både i forskningen og i praksisfeltet. Skal barn i barnehagen få oppleve anerkjennelse og respekt, og skal man ivareta de utsatte barna gjennom å skape gode sosiale relasjoner, der de voksne også har tid til å være oppmerksomme på det ”skjule livet” i barnehagen, burde man hatt flere voksne pr. barn i barnehagen, ikke færre. Mitsand, Monstad og Søbstad (2004) finner i en undersøkelse i 5 barnehager i Sør-Trøndelag at 11% av barna ble mobbet av andre barn daglig eller flere ganger i uka,  og at 6-8% av barna er mye plaget av dette. Dette er en alt for høy prosent. Statistikk viser  også at barnehagen bare står bare for 3% av bekymringsmeldingene til barnevernet, mens skolene står for 10%. Dette er oppsiktsvekkende med tanke på at en i barnehagen observerer barna hele dagen, og at personalet i barnehagen oftere har kontakt med foreldrene i bringe- og hentesituasjonen, enn lærerne i skolen som kan risikere å treffe foreldrene svært sjelden. Forskning viser at det er viktig for barnevernet å komme tidlig inn, og det er derfor betenkelig at de får så få bekymringsmeldinger fra barnehagen.

En innstramming i åpningstidene vil kunne medføre store belastninger for foreldre med barn i barnehagen, ved at man kan bli nødt til å gå ned i mindre stillinger for å rekke å følge barnet om morgenen eller å hente barnet før barnehagen stenger. Mange foreldre vil ikke ha mulighet til det. I økonomiplanen skriver Rådmannen at han er i sterk tvil om det er forsvarlig å tilrå en rammereduksjon av det omfanget for 2010. Kommunen har også gjort et utspill overfor Kunnskapsdepartementet om statlig underfinansiering av barnehagesektoren, med det ligger ingen forslag om oppretting av underfinansieringen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009. Selv om Rådmannen beklager budsjettforslaget vil det medføre en alvorlig svekkelse av kvaliteten i Trondheimsbarnehagene, og det vil ramme de utsatte barna som har størst behov for å bli sett. Det er et paradoks at kommunen har satt i gang et kvalitetsprogram for trondheimsbarnehagene, og at full barnehagedekning skal gjennomføres med svekket kvalitet som resultat. Er det slik den rødgrønne satsningen i barnehagesektoren skal være?

Share/Save

I snart to år har vi hatt tilbud om å trene i lunsjen - tre ganger i uken blir vi motivert, utfordret, presset og rost av vår personlige trener Ellen Beate Sandseter. Hun er rå, kjempesterk, blid og litt av en inspirator!

Noen ganger kan du lure på hvor Ellen Beate henter all energien fra, og jeg forstår godt hvorfor akkurat hun forsker på barn og risikofylt lek. Det er moro å høre henne fortelle fra forskningen sin - om barns tilbøyelighet for risikofylt lek som gir sterke stimuli og spenningsopplevelser…

(more…)

Share/Save