Problemet med dataspill for barn
Det finnes tusenvis av spill for barn og veldig mange av disse er gratis tilgjengelig på diverse nettsider. Problemet er at de færreste dataspill er laget med tanke på barn og slik barn vil ha spillene. Årsaken er ganske enkel: En spillverden må nødvendigvis holde seg innenfor noen rammer og regler. Den som lager spillet må ha tenkt igjennom alt som skal være mulig å gjøre i spillet, og siden det koster store summer å utvikle komplekse digitale verdener lar vi barna klare seg med enklere varianter.
Se for deg et barn som leker med en pinne, noen steiner han har funnet og en leketelefon. Hvor lenge er pinnen bare en pinne? På få sekunder er pinnen blitt fiskestang og steinene er sprell levende fisker. Det kan faktisk hende at leketelefonen fortsatt er en telefon, men du kan være brennsikker på at det i barnets late-som-lek er en stemme i andre enden - og praten går! Dette er problemet med de fleste dataspill. De har stramme regler og forsøker barnet seg på en «avstikker» ved hjelp av fantasien får han raskt beskjed om at «Det var nok feil, prøv igjen!».
På hvilken måte utfordrer man barnet når en spillutvikler har laget et spill der en hest er en hest, og den skal flyttes fra a til b for å fullføre spillet. Eller du skal hjelpe en gal professor med å lage flydropps. Putter du feil ingredienser i gryta får du beskjed om at du har gjort feil og må prøve igjen. Ingenting er overlatt til barnets kreativitet og fantasi. Helt motsatt av det vi vanligvis lar barn gjøre, nemlig å utfolde seg, teste ut, sette sammen, ta fra hverandre og undersøke!
Et annet og langt kapittel om spill for barn er betjeningen av spillet. Ta for eksempel dette flydropps-spillet på nrksuper.no. En stemme forteller hvordan spillet skal spilles, og forklaringen avsluttes med «… klikk på sukkertøyet der det står spill for å gå videre». Dette spillet presenterer NRK for «de minste», men likevel forventer de at barnet skal klare å lese teksten «spill» på et sukkertøy på skjermen. Kravet om at «de minste» skal kunne lese gjelder forøvrig på flere av NRKs spill.
Emneord: barn, dataspill, fantasi, kreativitet, nrk, nrksuper, utforske

03. June 2009 Kl. 19.49
Fint innspill, Paal Christian. Vi trenger en debatt om spill i barnehagen. Skal datamaskinen være en spillmaskin eller en interssant verktøy? Sjekk min blogg også:http://barnehageblogg.wordpress.com/
11. June 2009 Kl. 14.43
[...] Problemet med dataspill for barn (DMMH Offisiell blogg) [...]
29. July 2009 Kl. 12.21
Hei, et lite innlegg fra en tidligere førskolelærer som nå er spillprodusent:
Hvor kommer alle disse negative følelsene mot dataspill fra? Klart det finnes mange dårlige spill som ikke passer for barn og hvor barn ikke oppfordres til å være kreative, men det finnes da mange dårlige bøker også uten at man derfor skal slutte å lese? Det virker som at hvis man spiller dataspill i barnehagen så skal man bli stempelt som en som har lav kompetanse innen IKT ?
- Kan det ikke heller tenkes at man har funnet et spill som egner seg bra for den barnegruppen man har, og at man har et bevisst forhold til bruken av det? Våre spill brukes f.eks. av barnehager med barn med spesielle behov, og som har stort utbytte og glede av dem. Vi har spill hvor kreativitet står i fokus, - lag din egen film, - lag musikk, - lag en historie osv, og vi får mange tilbakemeldinger fra fornøyde førskolelærere, som sier at de synes spillene er supre, men nesten ikke tør å si høyt at de bruker spill fordi det ikke er “den rette læren” lenger.
- Kreativ bruk av datamaskiner på alle måter er kjempebra og absolutt noe som barnehagene bør oppfordres til, men det trenger ikke å være en motsetning til å bruke spill innimellom. Er det fordi at IKT er et nytt medium at man må rettferdiggjøre bruken av det og ikke kan bruke det på en friere måte? I ytterste konsekvens vil jo dette være det samme som å si at man skal slutte å se på filmer, bare lage sine egne, barn skal ikke lese bøker, bare skrive egne historier osv… Mange spill oppmuntrer utforskertrang, kreativitet, glede, humor osv.
Å si at barn spiller spill hjemme og derfor må gjøre noe annet i barnehagen er ikke alltid helt riktig. Ja, barn spiller ofte spill hjemme, men det er veldig ofte spill som eldre søsken introduserer og som ikke alltid egner seg for små barn. Bør ikke barnehagen kunne være en arena hvor man formidler gode kvalitetsspill til hjemmene, på samme måte som man formidler god barnelitteretur?
Vi er noen få spillprodusenter i Norge som prøver å lage kvalitetsspill for barn innenfor vanskelige økonomiske rammer. Spillene går uten unntak med underskudd og vi jobber med dette fordi vi synes det er gøy, men også fordi vi synes det er viktig at det finnes gode spill på norsk for norske barn. Må derfor innrømme at vi blir litt “hårsåre” over denne mangel på oppbacking fra barnehagemiljøet. Barnehagene er egentlig det siste stedet jeg ville forvente denne “gammeldagse” mangelen på forståelse for at spill er i ferd med å bli godtatt som en kulturell utrykksform på linje med film, kunst og litteratur i de fleste andre miljøer.
Med ønske om en fortsatt god sommer, og mange morsomme spillopplevelser!
Hilsen Kari Hovda, Mimedia AS
30. July 2009 Kl. 18.18
Takk for utfyllende kommentar Kari!
For det første vil jeg si at det er forskjell på spill og verktøy. Det du nevner som spill der kreativitet står i fokus med å lage film, musikk og historie vil jeg kalle verktøy. Disse rammes overhode ikke av min kritikk av dataspill for barn.
Du trekker frem at det også finnes dårlige bøker. Helt klart! Den store forskjellen i barnehagen er at de ansatte i langt større grad har kompetanse på å avgjøre hva som er en god og en dårlig bok. Kompetansen for å vurdere dataspill er i langt mindre grad tilstede og dermed vil jeg hevde at dårlige dataspill passerer nåløyet mye lettere enn dårlige bøker.
Det er ikke vanskelig å fortelle hvor de dårlige følelsene ovenfor dataspill for barn kommer fra for min del. De bunner rett og slett i det utvalget jeg har fått pressentert. De aller aller fleste spill (ikke verktøy som tegneprogrammer, musikk, animasjon, etc) jeg har sett for barn har strenge rammer der barnets kreative og lekne natur ikke får spillerom. Enkelte spill kan til dels være nedbrytende ved å gi negative tilbakemeldinger når barnet prøver å utforske ved å ta en “annen vei” enn det utvikleren hadde tenkt seg.
Om du kan gi tips om gode spill som er anderledes og kanskje til og med har en demoversjon å vise frem så vil jeg gjerne se.
Jeg forstår veldig godt at spillprodusentene i Norge har en vanskelig jobb. Dere sloss mot fordommer og uvitenhet - men kanskje mest av alt slappe produsenter i samme bransje som tar snarveier for å tjene penger på enkle produksjoner.
Jeg tror deres beste vei inn i barnehagene går via oss som er interesserte i digitale verktøy og IKT i barnehagen. Gi oss info og smakebiter. La oss få se, gi dere tilbakemelding og fortelle andre rundt oss om gode produkter.
18. August 2009 Kl. 11.01
Hei Paal Christian.
Å sette opp et skille mellom spill og verktøy, slik du sier du har, er en merkelig, snever og nokså gammeldags måte å tilnærme seg spill på. Et spill som lar barn være kreative er fortsatt et spill.
Det virker som du har veldig forutinntatte holdninger til spill som “data som begrenser valg og hemmer kreativiteten”, og at du dermed avfeier alle gode spill som heller utvikler kreativiteten enn å hemme den. Spill som inkluderer kreative elementer, og det gjør da virkelig de fleste gode barnespill, vil du absolutt kalle verktøy slik at du kan opprettholde kritikken.
Spillet Superia fra NRK, som jeg selv er produsent/regissør for, har en målgruppe som ligger over barnehagen (6-12år), men er et eksempel som inkluderer både fri bevegelse og mange kreative elementer som å lage tegninger, animasjon, dans, musikk osv. Det er dog ingen tvil om at det fortsatt er et dataspill.
Å si at alle dataspill er dårlige og hemmende for kreativiteten faller på sin egen urimelighet. Det er ikke slik at gode dataspill er verktøy, og dårlige dataspill er dataspill. Akkurat slik Kari sier det om bøker er det for spill, du har gode og dårlige varianter.
At barnehageansatte skulle være mer bevandret i litteraturen enn i dataspill virker også merkelig på meg. De har da ikke utdanning innen noen av områdene, og ikke er det noe krav at de skal ha det heller. De skal vite hva som er bra for barn, det tror jeg de ser like godt uavhengig av media.
Mvh
Øyvind Helland
NRK Super